Brigitta Sirny-Kampusch: – Natascha aksepterer boka

Brigitta Sirny-Kampusch vil slå klingende mynt på datterens åtte år lange martyrium. Tirsdag kommer boka hvor hun selv forteller om det som skjedde.

BERLIN (Dagbladet): «Fortvilte år», er tittelen på verket som Brigitta Sirny-Kampusch nå bringer til torgs. Hun har fått to østerrikske journalister til å sette tankene og følelsene sine på papiret. Og hun har tatt tilbake «Kampusch» som etternavn – slik at folk skal vite hvem hun er mammaen til.

– Natascha aksepterer at jeg gjør dette, sier Sirny-Kampusch i et intervju med nyhetsmagasinet Osterreich. Uttalelsen er en betydelig neddemping av hennes tidligere utsagn om at datteren både oppmuntrer og støtter henne i denne delen av en nødvendig prosess for å arbeide seg ut av den voldsomme fortvilelsen som hun har følt.

I boka forteller hun om det første møtet med Natascha, etter at datteren stakk av fra kidnapperen sin, Wolfgang Priklopil, den 26. august i fjor: «Natascha er tynn og veldig blek, men jeg kjenner henne igjen med en gang. Vi faller i armene på hverandre. Vi omfavner hverandre lenge. Jeg føler hvordan hun skjelver. Jeg ble ikke sexmisbrukt, svarer Natascha på spørsmålet som jeg aldri stilte henne», heter det i boka.

Brigitta Sirny-Kampusch går deretter løs på politifolk og psykologer. Det skal ha vært 15-20 av dem i rommet. De lar ikke mor og datter få være et sekund alene. En kriminalbetjent hisser seg voldsomt opp, når mora forsøker å ta et bilde av Natascha med mobiltelefonen sin. Den første natta i frihet, skal hun tilbringe på et hemmelig sted, med politivakt.

Trebarnsmoren har vært arbeidsløs siden Natascha rømte fra kidnapperen. Derfor er det ren nød som nå har fått henne til å fortelle historien sin.

– Jeg har flere ganger spurt Natscha om penger, og jeg har til og med tilbudt meg å bli hushjelp for henne, hvis hun vil betale meg. Men hun svarer hver gang at pengene som hun har fått for intervjuer, fremdeles står på konto hos advokatene hennes, forteller Brigitta Sirny-Kampusch.

Natascha bor nå i en egen leilighet utenfor Wien. Hun får privatundervisning for å ta igjen de tapte åra på ungdomsskolen og videregående.

– Vi treffes bare i helgene, avslører Brigitta Sirny-Kampusch.