Brikken i det store spillet

Edward Snowdens «flukt» fra Hongkong var et kløktig sjakktrekk, sett med kinesiske øyne. Han ble en brikke i datakrigen mellom USA og Kina, skriver Inger Bentzrud.

STORPOLITIKK: Demonstranter og pressefolk foran det amerikanske konsulatet i Hongkong i forbindelse med Edward Snowdens sak. Foto:         AFP /  Philippe Lopez / NTB Scanpix
STORPOLITIKK: Demonstranter og pressefolk foran det amerikanske konsulatet i Hongkong i forbindelse med Edward Snowdens sak. Foto: AFP / Philippe Lopez / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

I USA er han er en spionsiktet forræder; i andre deler av verden er han en idealistisk varsler. Det skulle vise seg å være et bemerkelsesverdig valg å bruke Hongkong som scene for å fortelle all verden om omfanget av de amerikanske etterretningstjenestene NSA og CIAs systematiske overvåking av tele- og datatrafikken.
USA, som krever datateknikeren Snowden utlevert, mener at han dro nettopp til Hongkong for å kunne servere sensitive opplysninger til landets erklærte hovedfiende i den moderne datakrigen, altså Kina. Men i motsetning til mer tradisjonelle spioner har ikke Snowden solgt hemmelige opplysninger til en fremmed makt; han har offentliggjort de amerikanske topphemmelighetene gratis for all verden. Her er ingen anonyme konvolutter som er utvekslet mot bunker av dollar i mørke smug. De lekkede opplysningene er derimot smurt utover forsider i aviser med verdensomspennende distribusjon.

Kina har naturligvis satt pris på den tjenesten Edward Snowden har gjort landet ved å påpeke at USA ikke er den uskyldsrene parten i den kinesisk-amerikanske datakrigen. Det statlige kinesiske nyhetsbyrået Xinhua, har uttrykt det slik: «Avsløringene har satt Washington i en merkelig stilling. Washington må feie for egen dør først. USA, som lenge har forsøkt å spille uskyldig offer for dataangrep, har vist seg å være den største skurken i vår tid.»
Men Snowdens valg av Hongkong som tilfluktssted kunne lett ha stresset forholdet mellom USA og Kina til et nivå som kunne ha blitt problematisk for både Folkerepublikken og Hongkong. Da USA siktet ham for spionasje sist fredag og ba om utlevering, ble situasjonen prekær. Det diplomatiske spillet i kulissene har vært smart og effektivt.

Edward Snowden hadde alt sittet om bord på Aeroflots flight SU213, destinasjon Moskva, i fem timer da myndighetene i Hongkong sendte ut en offisiell erklæring om hvorfor Snowden ikke kunne utleveres til USA og heller ikke kunne nektes utreise fra Hongkong. Dokumentene fra USA med anmodning om å arrestere Snowden «samsvarte ikke med de juridiske kravene i henhold til Hongkongs lover», het det. Ønsket om tilleggsinformasjon fra USA ble heller ikke innfridd. Dermed fantes det ingen lovlig grunn til å holde Snowden tilbake i Hongkong.
Men Hongkong-myndighetene nøyde seg ikke med å avvise begjæringen om utlevering. Det kom et siste avsnitt i erklæringen som vanskelig kan oppfattes som annet enn et spark til USA. Myndighetene har «skrevet formelt til USAs regjering og bedt om en forklaring på tidligere rapporter om hacking av datasystemer i Hongkong utført av offisielle amerikanske organer», og myndighetene fastholder også at de vil «fortsette å forfølge saken i den hensikt å beskytte de lovlige rettighetene til Hongkongs innbyggere».

Hongkong-avisa South China Morning Post skrev på lederplass i går om Edward Snowdens reise fra Hongkong at det knapt kunne tenkes noen bedre løsning for byen og for Kina: «Hans avreise fra byen vår lukker Hongkong-kapittelet i historien hans; våre myndigheter gjorde det de skulle og Beijing holdt en klok avstand».

Men hvorfor forlot Edward Snowden egentlig Hongkong? For å forstå spillet i kulissene, må man se på det spesielle forholdet mellom Hongkong og Folkerepublikken Kina. Den tidligere kolonien Hongkong ble offisielt overlevert Kina fra Storbritannia i 1997. Men statusen beskrives i Beijings språkbruk som «ett land, to systemer». Det betyr at Beijing offisielt har makta, men at Hongkong nyter en viss grad av selvstyre. Blant annet har byen beholdt sitt gamle, britiskinspirerte rettssystem.
Dersom Edward Snowden skulle utleveres til USA fra Hongkong, ville det i henhold til Hongkongs lover kunne tatt opptil fem år å få saken gjennom rettsapparatet. Han ville med andre ord ha vært trygg i Hongkong like lenge, men ble likevel henstilt om å forsvinne. Åpenbart etter press fra Beijing.

Den kjente Hongkong-advokaten og demokratiforkjemperen Albert Ho opplyste i går at han hadde operert på vegne av Snowden, og at han var blitt kontaktet av en mystisk mellommann som ikke ville oppgi om han kom med bud fra Hongkong eller fra Beijing: «Men jeg har grunn til å tro at de som ville at Snowden skulle dra, representerte myndighetene i Beijing .... Beijing ønsket ikke noen framtredende plass på arenaen fordi det ville påvirke det kinesisk-amerikanske forholdet.»

Utkommet i forholdet mellom Kina og USA må sies å være full seier til førstnevnte i denne saken, som nå altså er avsluttet for Kinas del. Beijing slapp å torpedere en utvisning og dermed ødelegge forholdet til USA. Beijing slapp også å medvirke til en utvisning og dermed høste kritikk fra andre deler av verden. For Edward Snowden, hvor nå han måtte havne, er utfallet ennå ikke gitt. Vi avventer neste kapittel i «spionthrilleren».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.