Brikkene ser deg!

Strekkodens arvtager kan skape overvåkningsmuligheter av Orwellske dimensjoner.

RADIOFREKVENS -

identifiseringsbrikke r vil i løpet av få år erstatte de aldrende strekkodene som i dag benyttes i varemerking. RFID er overvåkningsteknologi som fungerer etter samme prinsipp som bombrikkene i veisektoren. Som i bomstasjonen leses brikken raskt og umerkelig på avstand, med den forskjell at brikken er betydelig mindre, billigere å fremstille og kan distribueres uten aktivt samtykke fra forbrukerne. Prinsippet om produktmerking og registrering er ikke nytt. Den såkalte Universal Product Code ble introdusert allerede i 1973, og strekkoder brukes i dag til merking og registrering av så godt som samtlige forbruksvarer. Det nye er at man snart vil kunne RFID-merke nesten alle slags varer. Som vanlig er det store amerikanske selskaper som driver utviklingen, men også i Europa og Norden brer løsninger om seg. I Norge ser Gilde for seg å spare millioner på sporing av kjøtt, ved å merke 90.000 slaktesau. De europeiske supermarkedskjedene Metro og Tesco vil benytte teknologien i forsyningskjeden allerede i år. Den danske snacksprodusenten Kims har testet en RFID-løsning fra Microsoft, og på det nye St. Olavs Hospital i Trondheim vurderes det om radiomerking kan brukes for å forbedre logistikkrutiner. Listen er lang, og potensialet for inntjening betydelig. Samtidig kan det se ut til at RFID åpner en Pandoras eske av juridiske og personvernrelaterte problemer.

SÅ HVOR

ligger utfordringene? Det kan synes som om konsulentenes business cases nærmest gir seg selv i RFID-sammenheng; de økonomiske motivene for å utvikle løsninger er mange. Samtidig kan teknologien føre til overvåkning og svekkelse av personvernet, i det minste på papiret. Brikkene kan brukes til å spore nærmest alle typer produkter, som mobiltelefoner, joggesko, CD-er eller pengesedler. Det er ikke gitt at forbrukeren føler seg vel med å bli automatisk fotografert når hun tar Gucci-parfymen fra hyllen, for å få dette bildet sammenstilt med det som tas i kassen ved betaling. Heller ikke at skjulte systemer leser innholdet i bagen eller lommen din. Eller merket på stereoanlegget i bilen, automatisk, kontaktløst, i sanntid og uten at det merkes.

RFIDs potensiale for effektivitetsøkninger og kostnadsbesparelser for industrien gjør at brikkene snart kan bli svært utbredt. Prisraset på brikker gjør at de nå tilbys til rundt 6,5 cent (ca 45 øre) stykket, og prisen faller. Mens strekkoden på en melkekartong kun inneholder opplysninger om varesorten, vil mikrobrikkene i tillegg kunne inneholde unik informasjon om nettopp den melkekartongen som forbrukeren kjøper. Brikken kan for eksempel fortelle at melken nærmer seg utløpsdato, og derfor er rabattert. I tillegg vil man kunne avlese hvilken dag den ble levert til butikken, hvilken lastebil den kom med og i hvilket meieri den ble produsert. Hvis kjøperen i tillegg identifiserer seg med et betalings- eller bonuskort, vil butikkens datamaskin kunne koble kjøper mot den ene melkekartongen, og ikke de 300 andre kartongene som ble solgt samme dag. I likhet med bomsystemer kan RFID-brikker leses automatisk, uten direkte sikt, gjennom emballasje, på flere meters hold, med en hastighet på flere hundre brikker i sekundet. Vesentlig er også at RFID-brikker kan registreres av lesere hvor som helst, i butikkhyller, kjøleskap og lastebiler, ved utgangsdøren i handlesenteret og så videre. Man kan også forestille seg lesere integrert i hverdagselektronikk som mobiltelefoner og PDA,er, som gir brukerne selv anledning til å hente frem informasjon om produktet.

VED Å INTEGRERE

et unikt identifikasjonsystem i leveringsskjeder kan alle parter involvert i produkters livssyklus kunne dra nytte. Dette omfatter ikke bare produsenter og utsalgssteder, men også forbrukere, myndigheter og bedrifter som driver med avfallsortering og gjenvinning. Som vanlig skaper tilhengerne av den nye teknologien «vidunderlige nye verden»-bilder, hvor forbrukerne selv bruker brikkene til å sammenligne priser ved hjelp av lesere integrert i mobiltelefonen. Merket mat sier fra at det nærmer seg utløpsdato. Handelsstanden slipper tidkrevende varetelling. Lagerbeholdninger kan reduseres vesentlig. Forfalskede legemidler vil ikke lenger utgjøre en trussel for helse og sikkerhet. Altså fremskritt.

Teknologien skaper nye utfordringer for personvern og sikkerhet; de eksisterte ikke i lukkede fremstillings-, distribusjon- og salgsmiljøer i strekkodens tid. Nå kan det allikevel vise seg at Big Brother-profetiene fra forbrukerrettighetsinteresser som amerikanske CASPIAN (Consumers Against Supermarket Privacy Invation) og såkalte civil liberty-grupper i USA bør modereres. Brikkene kan muligens blokkeres ved hjelp av aluminiumsfolie og andre materialer, kraftigere krypteringsteknologi vil bli tilgjengelig selv i de billige brikkene, og utsalgssteder kan bli pålagt å drepe eller deaktivere brikkene straks varen er betalt. RFID-pionerene i USA er bevisst personvernhensynet, og utarbeider teknologiske løsninger for å ivareta dette. Det er utviklet teknologi for å blokkerer RFID-signaler, i form av en «anti-RFID» brikke som forbrukeren bærer med seg og gjør det umulig å lese signaler, og derfor hvilke varer forbrukeren bærer med seg. I California ble det i år fremmet lovforslag om å regulere teknologien av personvernhensyn. Forslaget går ut på å innhente tillatelse fra forbrukere før informasjon om dem kan lagres, samt at RFID-brikkene må fjernes før produktet forlater utsalgsstedet. Næringsdrivende stiller seg imidlertid skeptiske til kravet om å fjerne brikken, og argumenterer med at den er nyttig dersom varen senere skal returneres, byttes eller repareres.

MAN KAN SE

hvor dette bærer: For industrien kan løsningen synes fantastisk. Det synes uklart om juridiske og andre virkemidler vil gjøre RFID mindre potent enn motstanderne frykter. Teknologi styrer adferd, og man kan forestille seg mottrekk fra forbrukerne som saboterer overvåkningspotensialet. Brikkene vil om ikke lenge uansett bli en del av forbrukervirkeligheten, noe som fordrer klare retningslinjer for anvendelse. Følger Datatilsynet med?