Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Briljant Bjørnov

«2012-ouverturen» gir oss Ingrid Bjørnov på sitt aller, aller beste.

BEGEISTRER: Ingrid Bjørnovs «2012-ouverturen» er et show å begeistres av. Foto: Backstage
BEGEISTRER: Ingrid Bjørnovs «2012-ouverturen» er et show å begeistres av. Foto: Backstage Vis mer

SHOW: En ouverture er en musikalsk åpning eller en begynnelse: Et grunntema og en innledning som kommer til å folde seg ut og bli til et større verk.

Begynnelser er også et tema for Ingrid Bjørnovs ouverture. Begynnelser. Planer. Prioriteringer. Gjennomføringer. Fullførelser.

Såvidt er hun også innom avslutninger, med deres bittersøte melankoli.

Begeistring Tematikken er gjennomgående, men åpen. Den gir rom for overraskelser og variasjoner.

Og «2012-ouverturen» ER et fullstendig verk. Der begynnelsesbegeistringen (hennes eget ord) varer og varer og varer og varer. Hele veien ut.

Har Ingrid Bjørnov noen gang vært bedre enn dette? Undertegnede kan ikke si at hun har.

Stilen er hennes vante: Allmenndannet kåserende med innblikk i og skråblikk på den norske folkesjela.

Alltid på utkikk etter system i kaos. Et annet system enn det etablerte, helst, et bedre ett; ett som er kreativt og konstruktivt samtidig.

Så er hun også, selvfølgelig, musikalsk folkeopplysende. Med sin særegne omtolkning og nykontekstualisering av musikkhistoriens slagere, i det inkludert dem fra den klassiske tradisjonen, dem fra 1977s kassetthøst, og dem som er enda litt nyere.

Heri ligger uante reservoarer av humor. Ingrid Bjørnov tapper raust av kilden.

Bravo! Ja, vi kjenner henne igjen. Men Bjørnov gjør nå Bjørnov enda bedre enn det hun før har gjort.

Selvironien er skarpere. Sidesporene mer slagkraftige. Tekstbredden er større, fortsatt med en sjenerøs grunnstemning, men med spisse og syrlige innslag.

Den som leser mellom linjene vil også se anstrøk av noe sårt blottlagt midt i moroa.

Musikalsk tillater hun seg å brife og briljere uten å legge bånd på seg. Bravo for det. Bravo, og bravo igjen.

Bravo også for medmusikerne, Jared Kurd, Rino Johannessen og Ole Petter Hansen Chylie, som ifølge hovedpersonen har strukket seg «langt utenfor komfortsonen hva gjelder bi-instrumenter».

Noen bittebittesmå skjønnhetsfeil ligger der i framføringen. Hennes, ikke medmusikantenes. I tekstframføring, ikke i musikk. En sjelden gang, en liten nølen. På et tidspunkt må hun smugkikke i notatene sine.

Men hun klarer å improvisere rundt det, og vi kan tilskrive det premierenerver.

Uten dem vil dette bli - et skummelt ord å bruke, ingen vet det bedre enn Bjørnov - perfekt.

«2012-ouverturen» er noe av det Ingrid Bjørnov har planlagt som vi alle kan være glade for at det ble noe av.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media