BRUTALT: Danske Kim Leine skriver ikke akkurat kosebøker. Hans nyeste roman trenger dypt inn i sinnet til en morder. 
Foto: Henning Lillegård
BRUTALT: Danske Kim Leine skriver ikke akkurat kosebøker. Hans nyeste roman trenger dypt inn i sinnet til en morder. Foto: Henning LillegårdVis mer

Briljerer i bok om tyngende tro og undertrykt seksuelt raseri

Intenst og tvetydig portrett av forfatterens ulykkelige morderfarfar.

||| BOK: København. 15 juni 1938. Tjuefem år gamle Erik sitter på et karrig rom med et blylodd i hånden.

Han venter ekskonas nye kjæreste Weiche. Da Weiche kommer, slår han ham i hjel, brutalt og smilende. Hjernemassen renner utover tregulvet. Erik vandrer lettet og glad ut i en vidunderlig sommerdag.

Brutalt familiehistorie
Den dansk-norske forfatteren Kim Leine debuterte i 2007 med «Kalak». Det var en brutal historie om knugende tro og betent seksualitet, bygget på Leines egen barndom og portrett av sin far.

Temaet går igjen når Leine nå skriver om sin farfar, Erik. Og litt skakt sagt, er det ikke alle forfattere forunt å ha en morder i familien. Noe som betyr at en selvbiografisk roman, som snart er malen i samtidslitteraturen, også blir en slags krim. Aller viktigst. Leine er en stor romanforfatter. Hans
dramatiske familiehistorier blir derfor sjeldent god litteratur.

Incest og horehus
«Valdemarsdag» åpner med det brutale mordet, og følges opp av autentiske obduksjonsrapporter og politiavhør. Blant annet av Eriks ekskone Zenia, som forteller om en ektemann som dengte både henne og sønnen. Så nærmer vi oss morderen Erik, og utover i romanen får vi bakgrunnen for mordet.

Den gir et tvetydig bilde av Erik, slik det blir når en morder sees innenifra. En guttunge som vokser opp med en strengt religiøs far, og som rapper penger for
å betale søsteren for seksuelle
tjenester. Erik drar til sjøs og blir mann på horehus, der han lærer at kvinner er «først innsmigrende, så ondskapsfulle, (og) ikke altfor renslige».

Denger kona
Dette er også en historie om kjærlighet. Eriks seksuelle oppdragelse på lugubre horehus, gir ham
ikke en sjanse. Han forelsker seg i vakre troløse Zenia, upålitelig, urolig og udugelig som husmor. Hun vanskjøtter sønnen, altså Leines far.

I sin hjelpeløshet finner Erik at den eneste måten han kan oppdra henne på, er å gi henne bank. Hun reiser til slutt, og Eriks desperate kamp for å få henne tilbake blir skjebnesvanger.

Gjørme og død
Ved siden av å være et intenst portrett av en morder, der Eriks indre følelse av uskyld ikke står i forhold til handlingene, gir romanen et kjapt riss av mellomkrigstidens arbeiderklasse. Kvinnefrigjøringen gjør at det blir moderne å prostituere seg, ifølge Eriks forfløyne søster. Krigen er nevnt et avsnitt: «Undergang og kollektiv død. Gjerne for meg. Å rive ned landet til grunnmuren, sprenge alt sammen til gjørme og død, gjørme og død.»

Leine har selv uttalt at temaet er menns ubehjelpelige raseri, som går i arv fra far til sønn. Her er skarpe portretter og nydelig formuleringer i en fortelling der alle er ofre.

Hjelpeløst formulert i Zenias brev til sin ektemann: «Kjære Erik for noen underlig skapninger dere mannfolk er dere skapt til å gjøre kvinner vondt i alminnelighet og meg i særdeleshet.»

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 4. januar 2010.

Briljerer i bok om tyngende tro og undertrykt seksuelt raseri