Bringsværd i storform

Bringsværds kjente fabelstil og fantasirikdom gir seg raskt til kjenne i hans nye voksenroman. Det fins ikke maken!

Vi forflytter oss 150 år fram i tida, og genmanipulering, kloning og cyberspace er hverdagskost. De «biogenetiske motene» skifter, og valgfriheten i forhold til hvilket kjønn og utseende du vil ha er uendelig. Regnværet er grønt slim, utsikten fra vinduene skiftes med en knapp.

Møtet med fortelleren «P» er en sær opplevelse, kjønnsløs og historieløs som han/hun/det er. Vesenet prøver å fange sitt eget liv ved å skrive om det.

Et forvirrende sammensurium av virkelighet og virtualitet gjør ikke jakten på identitet lettere.

Lekenhet

Bringsværd sparker i flere retninger. Sciencefictionsjangerens klassiske samtidskritikk er gjennomgående også her. Profitthungrige multinasjonale selskaper får skylda for den skakkkjørte tilstanden verden er i.

Det befriende med Bringsværd er at han ikke retter den moralske pekefingeren mot oss. Han baker humanisme og advarsler mot teknologisk avsporing inn i en burlesk og leken tekst. Skildringene av framtidas overvåkingssamfunn er presise og troverdige, men likevel absurde.

Oslo i vår tid er bygd inn i en kuppel og gitt navnet «Gamle dager». Turister kan ta nostalgiske rundturer gjennom virtuelt snøvær og fiktive shoppingrunder. Bringsværds språklige lekenhet består i at han plasserer kjente ord og uttrykk i nye sammenhenger (som han for øvrig gjorde i rendyrket form i den lille boka «I og for seg»). Han lager en egen ortografi ved å overføre engelske ord til norsk: omai godd og juneimit.

Fulltreffer

Bringsværd er original og allsidig. Han beveger seg med selvfølgelighet blant yngre så vel som eldre lesere, og i flere sjangrer. Høstens fabelroman er ikke mindre enn en fulltreffer.