Briste eller bære for Merkel

Angela Merkel mister fotfestet. Nå spørs det om jernkansleren kommer unna de neste to ukene - uten et opprør i egne rekker, skriver Asbjørn Svarstad.

Kommentar

BERLIN (Dagbladet): Det har vært et år fra helvete for Angela Merkel. Under fjorårets valgkamp ble hun over alt i Forbundsrepublikken møtt av frustrerte og rasende eksvelgere som aldri i livet kommer til å glemme – enn si tilgi – at hun i 2015 åpnet grensa for en million flyktninger. «Vi klarer det», ble Merkels faste refreng, mens de fleste andre kunne se med egne øyne at verken registreringen eller behandlingen av asylsøknadene rikket mye på seg. Først etter mange måneder, var det noen som fant på at det burdes ansettes et stort antall medarbeidere i direktoratet som steller med flyktningesakene.

ENSOMT: Det tynnes i rekkene av støttespillere for Angela Merkel. Fra å være Tysklands mest respekterte politikere, har hun på tre år blitt en av mest upopulære. Foto: Markus Schreiber/AP
ENSOMT: Det tynnes i rekkene av støttespillere for Angela Merkel. Fra å være Tysklands mest respekterte politikere, har hun på tre år blitt en av mest upopulære. Foto: Markus Schreiber/AP Vis mer

I sommer ble det åpenlyst at staten ikke greier å returnere mer enn promiller av dem som skulle vært utvist. Og av den millionen som i 2015 ble sluppet inn i Tyskland, mente Merkel den gangen at hun kunne sende brorparten videre til andre EU-land. Men den store europeiske solidariteten, skulle vise seg å være en tysk illusjon. Bare noen hundre av 2015-flyktningene er overtatt av andre EU-stater.

Selv sier Angela Merkel at hun gjorde det nødvendige og at hun ikke har noe å angre på eller kritisere seg selv for – en rimelig arrogant variant som får motstanderne til å gløde av raseri. Og skeptikere er det blitt mange av - også dypt inne i hennes eget, kristeligdemokratiske CDU.

Republikken fikk seg et aldri så lite sjokk, da høyrepopulister i august benyttet støyen rundt et knivdrap i Chemnitz til å sende «sørgemarsjer» – satt sammen av nazigrupper og ganske vanlige borgere - gjennom byen. I denne situasjonen kunne hun kanskje møtt opp selv og bidratt til å roe ned gemyttene. Men Merkel holdt seg unna og valgte å nøye seg med noen avskyerklæringer, før hun overlot manesjen til partifolk på delstatsnivå.

Hun som inntil for tre år siden ble hyllet som dronningen av EU - og som var hele Tysklands sterke kvinne - fikk i forrige uke et ganske heftig vink om at hennes ubetingede makt er i ferd med å smuldre. En ukjent revisor-type, Ralph Brinkhaus, stilte til valg som leder for CSU og CDUs felles gruppe i Forbundsdagen. Ham ville ikke Merkel ha, for hennes trofaste tjener gjennom en årrekke, Volker Kauder, ønsket å fortsette. «Jeg trenger ham», tryglet Merkel – men gruppa valgte likevel rivalen.

Det bayerske søsterpartiet CSU har gjennom kampanjen før siste helgs delstatsvalg kjørt en beinhard linje mot flyktninger. Populistiske utspill, som å utstasjonere politi ved delstatens grenser, ble krydret med begreper som «asylturisme» - alt i et forsøk på å overby nykomlingene i Alternativ for Tyskland (AfD). CSUs formann er også innenriksminister i Berlin og de siste par månedene har han knapt stelt med annet enn å provosere Angela Merkel fra den ene koalisjonskrisa til den neste. Pøbelaktig oppførsel som politisk metode, slo imidlertid dårlig an blant konservative og dem nærmere midten. Så CSU ble straffet med mer enn tolv prosentpoeng ned sammenliknet med forrige valg.

PARTNERE i politikk - men sjelden på talefot: Angela Merkel fotografert sammen med innenriksmiister - og CSU-formann - Horst Seehofer. Foto: Markus Schreiber/AP
PARTNERE i politikk - men sjelden på talefot: Angela Merkel fotografert sammen med innenriksmiister - og CSU-formann - Horst Seehofer. Foto: Markus Schreiber/AP Vis mer

Sosialdemokratene blir grundig skviset av de evige oppgjørene mellom koalisjonens to konservative søsterpartier. I Bayern landet SPD på under ti prosent – altså en halvering.

På både CDU og SPDs hovedkontorer i Berlin er nervøsiteten stor foran neste helg, da delstaten Hessen står for tur. Også her spår meningsmålerne en betydelig tilbakegang for de to tidligere storpartiene. I Hessen - med digre skarer av desillusjonerte velgere som tidligere stemte CDU eller SPD - kommer AfD dessuten til å gjøre det skarpt

Ifølge Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ), kan et katastrofevalg for CDU i Hessen bli begynnelsen på slutten for Angela Merkel som partileder og forbundskansler. Avisa gjør oppmerksom på at hvis ikke Merkel selv er i stand til å tolke åpenlyse tegn i tiden, risikerer hun at det bryter ut et internt partiopprør. Og skulle noe slikt inntreffe, vil Merkel ikke en gang få være med på å peke ut sin egen etterfølger.

Et Hessen-nederlag for SPD, må nødvendigvis få partiets ledersjikt til å revurdere de antatte fordelene med å forbli i den upopulære samarbeidsregjeringa. Prisen for ministerpostene kan like gjerne bli at SPD om tre år ligger fullstendig radbrukket tilbake. Og en slik utsikt kan være nok til at noen – allerede nå - drar i nødbremsa.

Om «GroKo» skulle sprekke fordi sosialdemokratene trekker seg, eller om storkoalisjonen går i oppløsning på grunn av konservative internstridigheter, så betyr det under alle omstendigheter at spillet hurtig kan være over for Angela Merkel. For det blir nok ikke hun som får sine egnes tillitt til å bygge den neste alliansen i tysk politikk.