Brita Garden

Lange sportshelger og hektisk kokkekamp, tenkte vi. Lite ante vi at vi røsket opp en skjult historie om spritsmugling, pornobeslag og trailerlass fulle av tobakk.

DEN SOM LETER i arkivene får svar. Vi gjorde dypdykk etter informasjon om TV-sportens Brita Garden og «Kokkekamp»s Brita Garden. I stedet kom vi opp med dette:

- Dette er griseri av verste slag, rent søppel. Vi er ikke pripne, og er forsiktige med å rope på nye forbud. Men ingen kan være tjent med at slikt føres inn i Norge. Noen må reagere, og vi etterlyser en debatt om hvor grensen bør gå, sier tollinspektør Brita Garden.

ÅRET VAR 1992, og temaet var sex med hunder, voldtekt av lik og barn som onanerer voksne. Kort sagt - grovporno-innførsel til Norge.

TV-sportens og «Kokkekamp»s Brita Garden? Que pasa?

- Joda, dette er nok meg. Etter videregående skole var jeg veldig forvirret på hva jeg skulle ta meg til. Jeg hadde medieutdanninga i Volda i bakhodet, men fikk høre at det var en snittalder på 26 år der. Etter et år som sentralborddame, «Norsk Olje, goddag!», så jeg annonseoverskriften «Lønn under utdanning». Og da ble det Tollskolen for meg, og jobbet senere noen år i tollvesenet.

- Og i disse ku-tider rykker det jevnt i tollfoten?

- Å, nei da. Men det pussige er at her om dagen satt jeg sammen med en venninne og så på et innslag i Østlandssendingen om tollerne og importforbudet. «Jeg er glad jeg ikke er der lengre nå», sa jeg til henne. «Hvor da - tollvesenet eller Østlandssendingen?», spurte hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SOM DEN SKARPE LESER med andre ord har fått med seg, hun kom seg videre fra toll-livets gleder. Og ganske riktig igjen - til to-årig medieutdanning i Volda og senere til jobb i Østlandssendingen.

- Det var mye byråkrati og rutine i toll-jobben. Dessuten ble jeg lei av en jobb der du må mistenke folk og å være til bry, sier Garden og valgte seg i så måte en mykest mulig overgang, til journalistikken.

- Jeg har ikke snakket om toll-jobben i intervjuer tidligere, i frykt for at folk kommer til å fortelle mange danskebåthistorier og om sin irritasjon over bilavgifter, sier Garden og ler. Men får øyeblikkelig servert en historie av fotograf Bones.

FRA ØSTLANDSSENDINGEN gikk ferden videre til fast ansettelse i TV-sporten. Der trives I.L. Drivs tidligere håndballspiller.

- Men jeg blir irritert når jeg møter folk som mener at sport er noe stort tull. Det er jo ikke det. Folk er veldig opptatt av det, derfor utgjør det en stor del av samfunnsbildet.

- Det høres ut som om du møter mye slike folk?

- Nei, men det er noen og de er irriterende, sier Brita som selv karakteriserer seg som allround når det gjelder valg av favoritt-idrettsgrener.

Men TV-verdenen er en underlig en, og det er en helt annen side ved Brita som har bragt henne oppover på kjendispoenglista. Stikkordet er 20 minutter, 100 kroner, to kokker og to gjester. Ikke så underlig at hun fikk jobben med å lede «Kokkekamp». Brita Garden er alltid sulten.

- Om jeg skal møte noen et sted tenker jeg; «får jeg tak i mat der?». Får jeg ikke mat blir jeg ugrei å ha med å gjøre. Helt «maniac» er jeg ikke, men jeg spiser nokså mye.

- Og hvordan holder man seg så slank?

- Litt Guds hjelp og litt trening.

- Er du selv flink til å lage mat?

- Jeg er blitt flinkere etterhvert. Mye takket være «Kokkekamp». Jeg lagde heller ikke så mye mat før som jeg gjør nå. Det må innrømmes at jeg spiste Mr. Lees nudler i et halvt år i Volda. Og at jeg hadde en kompis i Toro som het Tor, suppe-Tor, og gjennom ham fikk jeg tak i mye posemat. Så mye at jeg ikke lengre klarer tanken på verken Mr. Lee eller Toro. Gjennom «Kokkekamp» har jeg plukket opp en del triks som gjør matlagingen morsommere.

- Det blir utgitt flere kokebøker enn noensinne, og TV-kanalene er fulle av trendy matprogrammer. Men betyr det at nordmenn nødvendigvis blir bedre og får mer fantasi på kjøkkenet?

- Ja, det tror jeg absolutt. Folk viser mer interesse enn før, og da tror jeg lysten på å lage denne maten kommer automatisk. Det er jo en mote dette, men jeg tror den er varig. Spesielt i min generasjon. Det er nesten pinlig å si at en ikke er opptatt av mat nå.

De utgavene du ser på TV nå av «Kokkekamp» er allerede ferdig innspilte programmer. Brita har ingen umiddelbare planer eller ambisjoner om å fortsette i underholdningsavdelingen. De har bare hatt henne til låns i enkelte perioder mens hun hele tida har vært ansatt i sporten. Og akkurat nå er hun ikke i NRK i det hele tatt. Hun er inne i sin andre tre måneders permisjon. Den tar hun for å studere historie og frilanse, og for å ta delegatkurs hos Røde Kors.

- Det begynner å bli en tradisjon at jeg melder meg opp til historie grunnfag. Dette er tredje gangen jeg gjør det. Men hver gang driver jeg og «baler» rundt vikingtida, og kommer meg ikke videre. Men før jeg blir 90 skal jeg ta grunnfaget!

EN MÅ KANSKJE ha såpass tid når fødestedet er Ytre Enebakk, tre mil øst for Oslo. Om det ikke er stedet Gud glemte, tok det i alle fall en god stund før han husket på det. Brita Garden er selvfølgelig uenig i noe slikt.

- Du må kanskje ha et ærend for å dra dit. Men det er veldig idyllisk der. Et aktivt idrettsliv også. Det er veldig fint å bo i Ytre Enebakk. En stund. For har du slengt med Enebakk-bussen mange nok ganger, blir det ikke så stas lengre.

- Er det ikke et Jehovas Vitne-fort ute hos dere også, undrer fotografen.

- Joda. Tre venninner og jeg dro opp dit da vi var 18 år. Vi tenkte at når de driver på og ringer på dører og vil inn til folk, så kan vel vi ringe på hos de også. Vi ble veldig vennlig mottatt og vist rundt på senteret deres.

- Og ingen ble igjen.

- Nei.

Og dette var en del lesestoff om Brita Garden. Programleder: Hvis det går an å si radio, må det bli Kai Sibbern i Dagsnytt 18. Litteratur: Akkurat nå holder jeg på med en svensk bok som er veldig god. «Tusen kvinner og en sorg» av Bjørn Ranelid. Ellers leser jeg mye norsk litteratur. Musikk: Queen, via Bob Marley, U2 og R.E.M. Men er altetende egentlig. Mat og drikke: Skalldyr, fisk og kyllingretter. Favorittdrikke er vann og vodka russian. Men ikke samtidig. Beste TV-minne: Det var da vi fikk smuglet inn mødrene til kokkene Harald Osa og Frode Aga som gjester i «Kokkekamp». Gutta trodde Arne Scheie og Kjell Kristian Rike skulle være gjester. Verste TV-minne: Det var da vaktsjefen i TV-sporten hadde glemt å fullføre introen som jeg leser fra. «Han spilte på Mo...». Og der satt jeg uten noe å si. Men det gikk bra til slutt. Aktuell med: «Kokkekamp» på NRK1 torsdager klokka 20.25.avoritter m.m... TV-program: I perioder ser jeg på alt mulig. Men liker godt «Sex og singleliv», «Seinfeld», dokumentarer, sport og nyheter. I det siste har jeg også oppdaget Discovery Channel. Programleder: Hvis det går an å si radio, må det bli Kai Sibbern i Dagsnytt 18. Litteratur: Akkurat nå holder jeg på med en svensk bok som er veldig god. «Tusen kvinner og en sorg» av Bjørn Ranelid. Ellers leser jeg mye norsk litteratur. Musikk: Queen, via Bob Marley, U2 og R.E.M. Men er altetende egentlig. Mat og drikke: Skalldyr, fisk og kyllingretter. Favorittdrikke er vann og vodka russian. Men ikke samtidig. Beste TV-minne: Det var da vi fikk smuglet inn mødrene til kokkene Harald Osa og Frode Aga som gjester i «Kokkekamp». Gutta trodde Arne Scheie og Kjell Kristian Rike skulle være gjester. Verste TV-minne: Det var da vaktsjefen i TV-sporten hadde glemt å fullføre introen som jeg leser fra. «Han spilte på Mo...». Og der satt jeg uten noe å si. Men det gikk bra til slutt. Aktuell med: «Kokkekamp» på NRK1 torsdager klokka 20.25.