UTENFOR? EU-møtet i Salzburg forrige uke ble ingen suksess for Theresa May. Hennes Chequers-plan ble avvist Foto: Leonhard Foeger / Reuters / NTB Scanpix
UTENFOR? EU-møtet i Salzburg forrige uke ble ingen suksess for Theresa May. Hennes Chequers-plan ble avvist Foto: Leonhard Foeger / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Brexit:

Britene bør få omkamp

Det britene stemte over i 2016 var ikke å forlate EU uten en avtale, slik det nå er en fare for at de gjør. Tvert imot lovte flere fra Leave-fløyen den gangen en bedre og mer lukrativ avtale med unionen.

Meninger

Brexit-forhandlingene har strandet. Det er statusen etter forrige ukes EU-toppmøte i Salzburg, hvor Theresa Mays forslag til avtale (den såkalte Chequers-planen) ble blankt avvist av de andre EU-statslederne.

Ingebjørg Sofie Larsen.
Ingebjørg Sofie Larsen. Vis mer

Chequers-planen var en kompromissversjon av Brexit: Britene skulle få tilbake selvråderetten, men fortsatt ha adgang til fri varehandel med EU og dermed slippe den fryktede grensen mot Irland.

Problemet er bare at EU aldri har vært interessert i noe kompromiss. De ulike delene av det indre markedet, frihet for varer, tjenester, arbeid og kapital, er tett sammenvevd. Det å ta ut én eller flere av puslespillbitene uten at resten påvirkes, er alt annet enn lett.

Som Angela Merkel sa det på slutten av toppmøtet: «No one can belong to the single market if they are not part of the single market.»

Med tanke på hvor lunkent Chequers-planen er blitt mottatt hjemme blant britene, burde ikke avvisningen fra EU være noen overraskelse for May.

Leave-fløyen er misfornøyd med at avtalen ikke er selvstendig nok. Remain-fløyen har på sin side fått håp om at parlamentet ikke vil greie å bli enige, og dermed vil stemme for en folkeavstemning, People’s vote, om den endelige avtalen.

Til tross for motstanden, har May hittil sittet overraskende rolig i båten på kurs mot utmeldelse. Hun virker fast bestemt på å levere Brexit, koste hva det koste vil. Håpet var naturligvis å komme hjem fra EU-toppmøtet med positive forsikringer i bagasjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå når det motsatte har skjedd, er det enda mindre sannsynlig at hun får det til. Jo nærmere vi kommer utmeldelsesdatoen i mars 2019, jo større er sjansen for at britene ramler ut av unionen uten noen avtale.

Det ser ikke folket ut til å være tilfreds med. Selv om People’s vote tidligere har hatt mindre støtte, viser meningsmålingene at synet på en folkeavstemning om den endelige avtalen er i ferd med å snu.

Mens man før har ment at folket har talt, og at en omkamp om Brexit ville være å undergrave demokratiet, er det nå ifølge Yougovs siste målinger 45 prosent av de spurte som vil ha en folkeavstemning om den endelige avtalen. 34 prosent er imot. I desember i fjor var det til sammenlikning 33 prosent som var for ny folkeavstemning og 42 prosent som var imot.

Folkeavstemninger i tide og utide er sjelden noen god idé, men i Storbritannia er skaden allerede skjedd. Hvis det er noen som har motarbeidet demokratiet, var det heller David Cameron, da han i sin tid annonserte en folkeavstemning som det ikke var flertall for i parlamentet – uten å gi folket informasjon om hva de egentlig stemte over.

Det britene stemte over i 2016 var ikke å forlate EU uten en avtale, slik det nå er en fare for at de gjør. Tvert imot lovte flere fra Leave-fløyen den gangen en bedre og mer lukrativ avtale med unionen.

Som jeg argumenterer for i Minervas ferske utgave om Brexit, bør britene få muligheten til å stemme over den endelige tilknytningen til EU. Theresa May har fremdeles sjansen til å rette opp Camerons tabbe.

Jo mer vi vet om hva slags avtale (eller mangel på avtale) britene ligger an til å få, jo mer vet man om hvordan hverdagen kan bli etter Brexit – og jo mer grunnlag har britene for å gjøre et informert valg.