GODE RÅD: President Barack Obama kom til London og ga britene gode råd om EU-medlemskapet, noe som falt EU-motstanderne tungt for brystet. Bildet er fra et møte med britiske ungdommer. Foto: Scanpix / Pa Photos / Anthony Devlin
GODE RÅD: President Barack Obama kom til London og ga britene gode råd om EU-medlemskapet, noe som falt EU-motstanderne tungt for brystet. Bildet er fra et møte med britiske ungdommer. Foto: Scanpix / Pa Photos / Anthony DevlinVis mer

Britene, der bak i køen

Var Barack Obama den som trengtes for å vekke britene fra drømmen om deres falne storhet? spør Einar Hagvaag.

Kommentar

Storbritannias rolle i verden er et hovedspørsmål i den pågående kampen om å melde landet ut eller å bli værende i EU. Det ble for alvor ble satt på spissen under besøket fra presidenten i USA, Barack Obama. «Den Europeiske Unionen legger ikke bånd på Storbritannias innflytelse, den forsterker den. Et sterkt Europa er ikke en trussel mot Storbritannias globale lederskap, det forsterker Storbritannias globale lederskap», skrev Obama i et leserinnlegg i den konservative avisa The Telegraph, som nettopp leses av mange EU-motstandere.

Side om side med den britiske statsministeren, David Cameron, gikk Obama i rette med EU-motstandernes påstand om at Storbritannia etter utmelding kan forhandle fram markedsadgang i handelsavtaler med andre land, som USA.

- Vårt fokus vil være ei stor blokk, Den Europeiske Unionen, for å få en handelsavtale i stand. Storbritannia vil stå bak i køen, sa Obama.

Om han hadde vært britisk velger ville han ha vært redd for å stenge seg ute fra det markedet i EU som tar imot 44 prosent av britisk eksport, fortalte Obama, og understreket at det er opp til britene å avgjøre spørsmålet. Han uttrykte bare sitt syn.

Alt dette falt EU-motstanderne tungt for brystet. Når Obama brukte det britiske ordet «køen» i stedet for det amerikanske «rekka», tror de han hadde fått manus av Cameron.

EU-motstanderen Boris Johnson, ordføreren i London, hadde et svar til Obama i avisa The Sun, hvor han gjorde et nummer av at Obama hadde fjernet ei byste av Winston Churchill fra sitt ovale kontor. Det kan være en «smekk» til Storbritannia fra en som er halvt kenyaner og vise hans nedarvede motvilje mot det britiske verdensriket, antydet Johnson. Dette fikk Johnsen mye pepper for, flere sammenliknet ham med det erke-reaksjonære Teselskapet i USA, og han måtte glatte over etterpå.

Obama forklarte at han hadde ryddet plass til ei byste av Martin Luther King, som hadde deltatt i den kampen som hadde åpnet veien for ham til å bli president.

Men Johnson ga seg ikke, ikke de andre tilhengerne av «Brexit» - britisk utmelding - heller.  De er opprørt over utenlandsk innblanding. Det er få eller ingen utenlandsk leder som har et så godt omdømme blant britene som Obama.

- Jeg synes det er et sprøtt paradoks når presidenten i USA, et land som aldri ville drømme om å dele dets suverenitet på noe område, høflig gir oss beskjed om eller oppfordrer oss til å gå enda dypere inn i EU, som allerede lager seksti prosent av våre lover, uttalte Johnson.

Der er den fargerike Johnson midt i spørsmålets kjerne, som dreier seg om det fordums verdensrikets plass i dag. Men hans sammenlikning kan trekkes i tvil. Delstaten California er nesten dobbelt så stor som Storbritannia, riktig nok med bare litt mer enn halvparten av innbyggerne, og delstaten har avgitt langt mer suverenitet til USA enn Storbritannia har avgitt til EU. Mange delstater i USA er større og mer folkerike enn flere medlemsland i EU. Amerikas Forente Stater er drømmen til føderalistene i EU og marerittet for de britiske EU-motstanderne.

Så veldig mye stormakt i verden er ikke Storbritannia i dag utover å ha kjernefysiske våpen og en fast plass i Sikkerhetsrådet i FN. Innad i EU er likevel Storbritannia, sammen med Tyskland og Frankrike, ei stormakt. Og samlet er EU uten tvil ei stormakt.

Sånn ser Europa ut fra den andre sida av Atlanterhavet. Obamas syn burde ikke overraske noen briter, heller ikke EU-motstanderne. Dette har lederne i USA ment fra lenge før Obama ble valgt. Nå har snart alle verdens politiske ledere, med få unntak som Russlands hersker, Vladimir Putin, gitt britene et entydig råd om å bli i EU. Opplagt er dette utenlandsk innblanding, naturligvis synes mange briter det er utidig. Om det har noen virkning på velgerne den ene eller den andre veien, er ikke godt å si. Framfor alt viser dette oppstyret rundt Obama hvor bitter den britiske EU-kampen er i ferd med å bli.

Utenrikspolitisk skal britene ta stilling til om de har mest innflytelse i verden ved å stå aleine, uavhengig av de bånd som EU legger på landet, eller gjennom EU, hvor landet er blant de tre mektigste medlemslandene. Utenfor EU står de i fare for å se Obamas etterfølgere reise rett til Berlin, og kanskje Paris, uten å ta en «omvei» om London. Og om landet går ut av EU, kan Skottland komme til å ta ny folkeavstemning og melde seg ut av Storbritannia og inn i EU. Det ville krympe landets makt merkbart.

Obama kom til britene for å hylle dronning Elisabeth og ønske henne til lykke på sin 90 års fødselsdag, men det er sjelden et statsbesøk griper så rett inn i et hjemlig politisk stridsspørsmål. Med god nese for politikk og like god sans for høflighet møtte Obama også opposisjonslederen Jeremy Corbyn og britiske ungdommer. Ungdommene er de mest EU-vennlige blant velgerne, men de som oftest lar være å stemme. Obama oppfordret dem til å aldri gi opp, uansett om det tar lang tid å nå et mål.

«Barack Obama måtte til for å knuse Brexit-fantasien», skriver kommentatoren Jonathan Freedland i avisa The Guardian. Vi får se når midtsommernatta kommer.