BASKETAK:  David Cameron må kjempe videre.
BASKETAK: David Cameron må kjempe videre.Vis mer

Britene etter solnedgang

Britene kan fortsette sitt halvhjertede liv som europeere.

Meninger

Det er ikke allverdens innrømmelser som den britiske statsministeren, David Cameron, har fått ut av de andre EU-lederne, særlig ikke sett i forhold til alt oppstyret som har vært rundt dette politiske basketaket. Det heidundrende avslutningsnummeret varte to dager og ei natt, med utsettelser på løpende bånd. Med denne iscenesettelsen, myntet på det britiske galleriet, forsøker Cameron å framstå som en patriotisk krigshelt som kommer hjem etter en seier. Han har drevet britisk innenrikspolitikk, som i dette spørsmålet ikke er en spøk, Europa rundt.

Tilbake i øyriket står han imidlertid foran en ny kamp med usikkert utfall. Før folkeavstemninga, som han har utlyst jonsok, skal han overtale de britiske velgerne til å fortsette livet i EU. Taper han, er hans politiske liv slutt, som den statsministeren som førte landet ut av EU. Attpåtil kan Skottland da velge å gå ut av Storbritannia og inn i EU, enda et forsmedelig kapittel i hans politiske biografi. Vinner han, ja, da fortsetter britene sitt halvhjertede liv som europeere.

Ganske billedlig kalles den mest omstridte innrømmelsen som Cameron har fått, «nødbremse». Hvis den britiske velferdsstaten utsettes for utålelig press fra arbeidsinnvandrere fra EU-land kan de måtte vente i fire år på noen sosiale ytelser, og denslags regler kan vare i sju år. Om arbeidsinnvandrere har barn som lever i deres hjemland så kan barnetrygda tilpasses kjøpekrafta der. Et flertall av parlamentene i EU-landene kan bruke et «rødt kort» til å stanse EU-lover, noe høyst utenkelig. EU-land som ikke har innført euro, skal bli hørt, men får ingen veto-rett mot vedtak i Eurogruppa. Videre er Storbritannia unntatt fra det luftige målet om en stadig tettere integrasjon i EU.

Dette innebærer ingen grunnleggende endring av traktatene eller de politiske institusjonene som utgjør EU-regimet. Men britene har utvannet noen grunnleggende verdier i EU. Dette er den pragmatiske prisen som andre land har betalt for å forsøke å holde Storbritannia inne. Uten britene svekkes EU, og den indre balansen endres. Men hvis Storbritannia ønsker innflytelse i verden, kan det bare skje gjennom EU. Britene kunne trenge en leder som forteller dem når sola gikk ned over imperiet.