Britene foran stupet

I det verste politiske uværet som har rammet levende briter, seiler de videre uten kaptein og uten kompass, skriver Einar Hagvaag.

KRISE: Statsminister Theresa May fikk et nytt nederlag da Underhuset for tredje gang avviste hennes avtale om skilsmisse fra EU. Hvor dette til slutt endet vet ikke noe menneske. Foto: Mark Duffy / Underhuset / AP / NTB Scanpix
KRISE: Statsminister Theresa May fikk et nytt nederlag da Underhuset for tredje gang avviste hennes avtale om skilsmisse fra EU. Hvor dette til slutt endet vet ikke noe menneske. Foto: Mark Duffy / Underhuset / AP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Den langdryge politiske tragikomedien i Storbritannia kalt «Brexit» er langt fra ferdig. Den store dagen, fredag 29. mars, da landet skulle «forlate EU og dra ut i den store verden», ifølge en tidligere tale av deres statsminister, Theresa May, avviste Underhuset hennes avtale med EU om skilsmisse for tredje gang med 344 stemmer mot og 286 for. Britenes politiske krise er uten sidestykke og uten ende, og landet ledes attpåtil av en statsminister på oppsigelse. Alle som ikke kan leve uten spenning, har åpenbart enda mer å glede seg over i vente.

I møtet i den konservative parlamentsgruppa onsdag kveld sa statsministeren seg rede til å ofre sitt politiske liv for å lokke de argeste EU-motstanderne blant sine egne til å stemme for hennes avtale: «Jeg er rede til å forlate denne jobben tidligere enn jeg hadde tenkt for å gjøre det som er rett for vårt land og vårt parti.» Åpenbart har hun gjort så godt hun kan for å holde det sprikende konservative Tory-partiet samlet, men dette har hindret henne i å søke et politisk forlik som kunne samle landet. Ikke få anklager henne for å sette partiet foran landet.

Med utsiktene til en ledig taburett som statsminister, gjorde den fullstendig prinsippløse Boris Johnson kuvending. Den tidligere utenriksministeren, som gikk av etter å ha sammenliknet Mays plan for å forlate EU med «å polere en dritt» og nylig kalte hennes avtale med EU for å «ta på seg en sjølmordsvest», stemte for Mays avtale fredag. Men det var ikke nok til å redde avtalen, uansett om hun også fikk med seg ideologen for partiets EU-hatere, Jacob Rees-Mogg. 34 konservative stemte imot og bare fem fra Arbeiderpartiet hoppet over til May. Demokratisk Unionistparti (DUP) i Nord-Irland stemte igjen imot av frykt for å få et skille mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia. Lettsindig nok hadde May kjøpt deres støtte for en milliard pund da hun mistet parlamentarisk flertall etter forrige valg, men denne gang ville ikke unionistene selge landsdelens framtid for penger, sa de.

Dersom May hadde fått avtalen om skilsmisse vedtatt i uka som gikk, hadde britene tid fram til 22. mai på å få vedtatt nødvendige lover før de forlater EU. Nå har de knapt to uker på seg, fram til 12. april, før de går hodestups ut uten avtale. Presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, innkalte straks til enda et krisemøte med stats- og regjeringssjefene 10. april om «Brexit». Da kan May søke om en ny utsettelse, men den må da være langvarig, kanskje et år eller mer, og Storbritannia må delta i valget til Europaparlamentet. De andre 27 vil da vite hva britene skal bruke tida til – ny folkeavstemning eller nyvalg eller noe annet – og de 27 må enstemmig godkjenne det.

På fastlandet, utenfor den britiske bobla, snakker stadig flere av EU-lederne om å bare la britene stupe ut fra klippene ved Dover uten avtale 12. april, med helt uoversiktlige følger, som ingen av dem ønsker. De orker ikke mer britisk rot og har mange andre ting å bruke krefter på.

Absolutt ingen britiske politiske analytikere tør spå hvor dette bærer. «Det må finnes en vei ut herfra», utbrøyt en britisk senior-kommentator i fjernsyn, med ord fra Bob Dylan, men den veien er det ingen som øyner, medga han. Underhuset skal mandag 1. april fortsette sine «veiledende avstemninger», men de har hittil ikke vist flertall for noe som helst. Flertallet har avvist å gå ut uten avtale, Mays avtale, varig tollunion med EU og ny folkeavstemning. Arbeiderpartiet under Jeremy Corbyn har hittil forgjeves krevd nyvalg. Kanskje et forlik med varig tollunion med EU og så legge dette fram for ny folkeavstemning kunne samle flertall, men vedtaket ville ikke være bindende for May, som har avvist begge deler. Det utelukkes ikke at hun da ville forsøke å sette dette opp mot hennes avtale til avstemning, og altså gjøre et fjerde forsøk, dersom ordfører John Bercow tillater det. I tredje forsøk på fredag la hun bare fram avtalen om skilsmisse og ikke den ikke bindende avtalen om det framtidige forholdet mellom landet og EU, et knep for å tilsynelatende legge fram noe nytt.

Storbritannia er i den lengste og verste politiske krisa etter Andre Verdenskrig og ledes av en statsminister på oppsigelse, som ved å tilby å ofre sitt politiske liv ikke lenger har noe grep på roret. Midtsommernattsdrømmen fra 2016, da et knapt flertall stemte for å forlate EU, har vist seg ugjennomførlig. Ikke ett menneske ante da hvor vanskelig det skulle bli.

Alt er håpløst, men som en ekte «desesperado» kjemper Theresa May tappert videre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.