UT AV EU: «Et globalt Storbritannia»  sto det på talerstolen da statsminister Theresa May holdt sin lenge ventede tale om utmelding av EU i Lancaster House i London. Hun vil ha ha kontroll med innvandring fra EU og fri lsandet fra EU-domstolen. Derfor gir britene opp adgangen til det indre markedet. Foto: REX / Shutterstock / NTB Scanpix
UT AV EU: «Et globalt Storbritannia»  sto det på talerstolen da statsminister Theresa May holdt sin lenge ventede tale om utmelding av EU i Lancaster House i London. Hun vil ha ha kontroll med innvandring fra EU og fri lsandet fra EU-domstolen. Derfor gir britene opp adgangen til det indre markedet. Foto: REX / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Britene skal ut av EU og inn i den store verden

Statsminister Theresa May skal føre Storbritannia ut av EU og inn i den store verden. Britene gir opp det de holdt aller kjærest i EU, nemlig det frie, indre markedet.

Kommentar

Med slagordet «Et globalt Storbritannia» på talerstolen i Lancaster House i London la statsminister Theresa May for første gang fram sitt politiske utgangspunkt for forhandlingene med EU om «Brexit» i dag, tirsdag. Hittil har det vært høyst uklart hva hun og britene egentlig vil når landet går ut av EU. Etter talen sa den tyske utenriksministeren, Frank-Walter Steinmeier, seg glad for at May «til slutt skapte litt mer klarhet om de britiske planene». Stort mer kan man kanskje ikke vente foran forhandlinger som tegner til å bli svært så harde.

Statsminister Theresa May innledet sin tale med et svært så britisk syn på verden, som man skulle tro stammet fra det fordums imperiets dager:

- For litt over seks måneder sia stemte det britiske folket for endring. De stemte for å skape ei lysere framtid for vårt land. De stemte for å forlate Den Europeiske Unionen og omfavne verden. Og de gjorde så med åpne øyne, sa den avmålte tilhengeren av EU, som skal lede dem ut derfra.

Storbritannia skal ut av det indre markedet i EU, gjorde May helt klart. Det er dette som kalles «hard Brexit». May har innsett i sine møter med lederne i andre land at de anser de fire frihetene – fri bevegelse av personer, varer, kapital og tjenester - for udelelige. Når britene vil «ta tilbake kontrollen med våre grenser», altså oppheve fri adgang til Storbritannia for borgere fra andre EU-land, da får britene heller ikke tilgang til det indre markedet i EU.

May vil også fri Storbritannia fra EU-domstolen, som er en logisk følge av å gå ut av EU og ut av det indre markedet.

Landet vil videre gå ut av tollunionen, fordi fullt medlemskap hindrer landet i å inngå sine egne handelsavtaler med andre land.

Storbritannia skal ikke være «halvt inne, halvt ute» av EU, sa May, og landet skal heller ikke tilpasse seg en avtale som andre land har med EU, noe som tydeligvis sikter til Norge og EØS-avtalen.

Men samtidig ønsker May seg «størst mulig adgang til det indre markedet», og hun vil ha en avtale om toll med EU, kanskje beholde noen deler av tollunionen. Hun åpner også for å fortsette å betale til EU-budsjettet, men da med forholdsvis små beløp i forhold til nå. Dermed er ikke bildet av klar og hard «Brexit» så helt entydig likevel.

Etter utmelding vil Storbritannia fortsette å være en god venn og nabo for EU på alle vis, lovte May. I motsetning til påtroppende president Donald Trump i USA, som tror EU vil gå i oppløsning, og som ikke vil sørge over dét, ønsker May at EU skal lykkes, sammen med britene. Hun tror ikke EU vil «straffe» landet i forhandlingene, fordi dette bare ville skade EU.

- Jeg er sikker nå at vi kan nå en positiv avtale. Jeg er like klar på at ingen avtale for Storbritannia er bedre enn en dårlig avtale for Storbritannia, sa May.

Og så truet hun EU, i tilfelle utfallet av forhandlingene skulle ende surt for britene:

- Og - hvis vi skulle bli utestengt fra tilgang til det frie markedet - vil vi være frie til å endre grunnlaget for Storbritannias økonomiske modell.

I mer diplomatiske ordelag gjentar hun med dette trusselen fra hennes finansminister, Philip Hammond, som søndag antydet å gjøre Storbritannia til et skatteparadis dersom landet utestenges fra EU-markedet. Et slags flytende skatteparadis like utenfor kysten av EU ville opplagt skape vansker for de gjenværende landene i EU. Men det er ikke sikkert det ville bli så bra for britene heller.

Så, her ser vi britene slipe knivene for sikkerhets skyld, hvis det etter hvert skulle bli for ampert under forhandlingene.

Theresa May la fram sine ønsker for det framtidige forholdet mellom Storbritannia og EU. Men, i motsetning til hva mange synes å tro, er det ikke dette de to partene først skal forhandle om. Når May i slutten av mars med et brev til presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, omsider har varslet om britisk utmelding, begynner forhandlingene om skilsmisse, som kan ta opptil to år. Britene framtidige forhold til EU skal avgjøres i andre forhandlinger. Flere EU-ledere har sagt at de sistnevnte forhandlingene må vente til de første er ferdige og Storbritannia er ute av EU. Ellers blir landet statsrettslig inne og ute samtidig. Donald Tusk, presidenten i EU-rådet, har sagt at det kan ta opptil et tiår før Storbritannia har en handelsavtale med EU.

Alle uttalelser hittil, medregnet talen til May i dag, må forstås som forpostfektninger. Men nå kommer snart alvoret.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook