«Brexit»

Briter uten plan

Det er ikke lett å gjenreise britisk suverenitet når en politisk borgerkrig herjer øyriket og EU har satt deres statsminister sjakk og nesten matt, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Dette skulle ha vært den uka da Storbritannia forlater EU ved midnatt fredag, men fremdeles er – ufattelig nok – ingenting avklart. Britene skulle ta tilbake makta fra EU-hovedkvarteret i Brussel til Parlamentet i London. I stedet har vi vært vitne til en snart to år lang seigpinende nasjonal ydmykelse, som de siste dagene har nådd enda et høydepunkt.

Torsdag dro den britiske statsministeren, Theresa May, til det som skulle være hennes siste toppmøte i EU, hvor hun skulle legge fram sin plan for hvordan hun ville få vedtatt skilsmisseavtalen med EU i Underhuset, den som to ganger er avvist av et overveldende flertall blant de folkevalgte. Men til måpende forbauselse blant de 27 andre stats- og regjeringssjefene hadde May ingen plan ei uke før landet skulle forlate EU.

I lange 90 minutter måtte May sitte skolerett og svare på en haglskur av spørsmål fra de andre, før de sendte henne på dør. I britenes vindusløse møterom i Justus Lipsius-bygningen måtte hun tilbringe resten av kvelden, mens de andre EU-lederne overtok arbeidet med å legge en plan. De måtte ta kveldens middag i bruk til forhandlingene.

Underhuset hadde tvunget May til å be om en utsettelse til 30. juni med å forlate EU. Men det var det ikke stemning for å innvilge blant de andre 27. Langt ut på kvelden, rundt klokka 23:30, seks timer etter å ha sendt May på dør, samlet de seg om et vedtak på seks setninger og drøyt 200 ord, som satte May sjakk og nesten matt. Hvis May klarer å få avtalen vedtatt i Underhuset, kan britene få utsettelse til 22. mai, for å få tid til å vedta de nødvendige lovene. Det er dagen før valget til Europaparlamentet, og da trenger ikke britene delta. Men hvis ikke avtalen blir vedtatt må Storbritannia hodestups ut 12. april, som er fristen for å melde seg på valget til Europaparlamentet. Hvis landet er medlem av EU lenger enn dette kan ikke de britiske velgerne nektes å delta i valget.

Først etter midnatt kunne May møte journalister og fortelle om den harde dommen. Så dro hun tilbake til London for å forsøke å redde avtalen sin, og hun tok farvel med de andre EU-lederne gjennom tekstmelding.

Vel hjemme i London prøvde hun å overtale de argeste EU-motstanderne i sitt konservative Tory-parti og Demokratisk Unionistparti (DUP) i Nord-Irland til å støtte avtalen, men hun mislyktes. I helga svirret ryktene om et forestående kupp mot henne blant hennes statsråder. Gjennom avisene oppfordret ikke navngitte statsråder henne til å varsle et tidspunkt for når hun vil gå av. Men statsministere kan ikke sitte på oppsigelse, aller minst i krisetider, de kunngjør sin avgang og trekker seg umiddelbart tilbake.

Ordføreren i Underhuset, presidenten om en vil, John Bercow, hadde forbudt May å legge fram den samme avtalen til avstemning flere ganger. May mente hun hadde noe nytt å fare med i form av de to fristene fra EU. Men i Underhuset mandag måtte hun innrømme å ha gitt opp å få flertall for avtalen. Tapre Theresa måtte først bøye seg for EU og så for Underhuset. Hun kom, sånn halvveis, med unnskyldning for å, i et fortvilt øyeblikk i forrige uke, ha kalt de folkevalgte for fiender av folket fordi de ikke ville godta avtalen hennes.

May pleide tidligere å si så barskt: «Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale.» Nå har hun kjempet innbitt for å få vedtatt en avtale som Underhuset mener er dårlig. Men Underhuset har avvist både hennes avtale og ingen avtale. Utgangen på denne politiske krisa er helt usikker. Trolig har ikke May noe annet valg enn å be EU om en lang utsettelse, og da må britene delta i valget til Europaparlamentet.

Underhuset vedtok å holde en slags «veiledende avstemninger» fra i dag, onsdag, for å prøve å finne en vei videre. Det kan peke mot en ny avtale med EU, med medlemskap i tollunionen og noe som likner på EØS-avtalen, som de andre EU-lederne feiret med statsministrene fra Norge, Island og Liechtenstein som hedersgjester da May hadde forlatt toppmøtet. Det kan ende i ny folkeavstemning, i nyvalg og rett og slett i å trekke tilbake varselet om utmelding fra EU.

«Brexit», som det kalles, har ikke akkurat vist seg som den parademarsjen for britisk suverenitet som EU-motstanderne lovte velgerne. «Vel, vi vil gjerne se planen», sang John Lennon om oppfordring til revolusjon. Men EU-motstanderne hadde ingen plan, og noen omforent plan fra britene foreligger ennå ikke. Snart to år etter varselet om utmelding forhandler britene ennå mest med hverandre i stedet for med EU.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.