Britiske EU-motstandere står der uten plan og uten marked

Britene må ikke tro de kan velge og vrake i et indre marked «à la carte», slo de andre EU-lederne fast på toppmøtet i går. Hva da, briter? spør Einar Hagvaag.

Kommentar

Den britiske statsministeren, David Cameron, forlot EU-toppmøtet i Brussel tirsdag kveld for siste gang, og onsdag kom den skotske førsteministeren, Nicola Sturgeon, til EU-hovedkvarteret for å ha samtaler med lederne om å få lov til å fortsette i EU for Skottland. Europa står på hodet.

I Europaparlamentet tirsdag sto noen innledende, verbale basketak. Nigel Farage, lederen for det britiske Uavhengighetspartiet (UKIP), har 17 år bak seg i salen i kamp for å få Storbritannia ut av EU og talte triumferende om seieren. Han fikk kvass motbør.

- Du kjempet for utmelding, det britiske folket stemte for utmelding, hvorfor er du fremdeles her? spurte presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker.

- Vi skal endelig kvitte oss med den største sløsinga i EU-budsjettet, som vi har utbetalt i 17 år: Lønna til Nigel Farage, tordnet lederen for de liberale, Guy Verhofstadt.

Skotske Alyn Smith fikk derimot stående applaus da han sa: «Vær så snill, jeg ber dere, kjære kolleger: Ikke svikt Skottland nå!» Det samme gjaldt Martina Anderson fra Nord-Irland som sa: «Det siste folket i Nord-Irland trenger er ei ny grense mot 27 medlemsland!»

Under tirsdagens toppmøte fikk Cameron ros med innbakt refs for sin valgkamp for fortsatt medlemskap i EU. «Hvis de britiske statsministrene hadde sagt det samme gjennom de siste femten år, hadde det ikke blitt noen utmelding», skal Juncker syrlig ha sagt over bordet. De fleste andre EU-lederne mener Cameron og hans forgjengere har beredt EU-motstanden blant velgerne gjennom årelang sutring, hvor EU har vært brukt som syndebukk for alt som har gått galt.

Det som framfor alt sjokkerer de andre lederne i EU, og veldig mange andre, er det fullstendige fraværet av en politisk plan for hvordan Storbritannia skal forholde seg til EU etter å ha vunnet kampen om å melde landet ut. «Den utrolige mangelen på forberedelse fra seirende Boris Johnson», lyder en artikkel i den franske avisa Le Monde. Johnson skrev etter seieren: «Storbritannia er en del av Europa», «landet fortsetter å ha adgang til det indre markedet» og «britene kan fortsette å dra til og arbeide i EU». Borgere fra andre EU-land skal imidlertid ikke ha fri adgang til øyriket.

Dette er utenforskapets uutholdelige letthet, om vi omskriver Milan Kundera. Det er som om de ikke hadde tenkt på å vinne. Juncker sa temmelig oppgitt til journalister under toppmøtet:

- Jeg trodde at hvis du ønsket å gå ut, så hadde du en plan. Men det har de ikke.

Etter et møte med Cameron mandag hadde USAs utenriksminister, John Kerry, funnet ut det samme: Cameron «føler seg maktesløs, og jeg tror det er en rimelig konklusjon, til å gå ut og forhandle om noe han ikke tror på og ikke har en anelse om hvordan han ville gjøre. Og, når det er sagt, det gjør heller ikke de folkene som stemte for det.»

EU-lederne godtar å gi britene litt tid til å tenke seg om, men sier de må komme igang snarest mulig med å ta i bruk paragraf 50 i Lisboa-traktaten om utmelding. Cameron har nå framskyndet valget av ny partileder og statsminister til 9. september. EU avviser alle forhandlinger før paragraf 50 er tatt i bruk, og Juncker har forbudt alle sine underordnede å forhandle under bordet med britene. «Ingen utpressing» fra britene godtas, sa Belgias statsminister, Charles Michel, etter toppmøtet. Boris Johnson kan framfor alt gi opp sin naive drøm.

- Det er krystallklart at tilgang til det indre markedet innebærer å godta alle fire friheter, medregnet fri bevegelse av arbeidskraft, oppsummerte presidenten i EU-rådet, Donald Tusk.

Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, forklarte hva britene kan håpe på:

- Norge har full tilgang til det indre marked, men godtar til gjengjeld de fire frihetene.

Hun kunne lagt til: De betaler også tilsvarende til EU. Men britiske EU-motstandere har vanskelig for å se «krystallklart». Stadig flere i EU og i europeiske aviser snakker om «den norske modellen», altså EØS, som det eneste mulige for britene, i mangel av noe annet. Det absurde i dette er at andre må tenke for dem.

Den avtalen med noen små innrømmelser fra EU som Cameron fikk gjennom gjennom tidligere i år, er nå død. Storbritannia må nå ut og forhandle med EU som tredjeland. Så mye er fastslått. Tusk innkaller til toppmøte i Bratislava i Slovakia i september, hvor britene ikke blir innbudt, for å drøfte deres utmelding.

Statsviteren Rosendo Fraga omtalte engang Argentina som «sosialisme uten plan og kapitalisme uten marked». Boris & Co har meldt britene ut av markedet helt uten plan.