Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Britneys triumf

Britney Spears er et uforskammet kommersielt produkt. Og hennes album nummer tre, «Britney», er en uforskammet bra popplate.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle skrive disse ordene, men det er ikke til å fornekte: Den nye Britney Spears-plata er helt sjef.

Mens jentungens to første album var syltynne plater basert rundt hver sin supersingel og lite annet, er «Britney» en helhetlig bra plate.

Dette er uforfalsket pop med et vell av ubekymra hits verden vil els-ke.

Listepop

«Britney»s suksess er et resultat av at produsenter og bakfolk ikke har glemt hvem de har med å gjøre: ei lettbeint popberte som ikke bør og kan tilegnes noen kunstneriske ambisjoner.

Førstesingelen «I'm A Slave 4 U» er mislykket fordi den har pretensjoner om å vise fram Britney som moden og intelligent klubbdronning. Men det tørre alvoret og det overdrevne behovet for å framstå som voksen, er ikke til stede på resten av plata.

Her er det den glade og til dels uimotståelige listepop som regjerer.

Max er tilbake

Max Martin har ikke funnet opp kruttet på nytt med «Overprotected» , den neste singelen fra plata, men den sitter som bare det med bombastisk produksjon, glossy vokal og sin veldig spearske melodilinje.

«Lonely» er en mye mer naturlig og forløst låt enn «I'm A Slave 4 U», i retning et nytt r&b-inspirert lydbilde.

Janet Jackson kommer til å stønne når hun hører den funky og aggressive lille saken.

«I'm Not A Girl, Not Yet A Woman» er Max Martin-balladen som skal ledsage Britney gjennom filmdebuten «Crossroads», med premiere i februar.

Den er uhyre kalkulert som en storslått filmballade, men har en uskyld og en ynde over seg som gjør at man kjøper den glatt.

Låta kommer til å bli stor. «Anticipating» er en dritsjarmerende diskoflørt, med Chic-sjef Nile Rodgers' funky 77-gitar, det strykerarrangementet og Britneys smarte vokallinjer.

Rett i fletta

Til og med Rodney Jerkins tunge, sugende nyversjon av Joan Jetts «I Love Rock'n'Roll» fungerer som bare det. Dette er dum og svært umoden underholdning gjort med overskudd og humør. Låta er lydsporet til klassefest-headbanging vinteren 2002. «When I Found You» er en gjennomført søt ungpikeballade og en soleklar hit. «Bombastic Love» er Max Martins Abba-hyllest, med et refreng som ligger tett opp til «Oops!... I Did It Again», men i likhet med mange andre låter på plata har den en ung friskhet og en umiddelbarhet som går rett i fletta på deg.

Det er pur pop, og det er genuint fengende. Det er alt det man savner på Michael Jacksons nye skive, og det er alt som skal til for at «Britney» blir en gigantsuksess fra Nordkapp til Cape Town.

GRATULERER, BRITNEY! På mandag slippes Britney Spears' nye album, «Britney». Dagbladets anmelder konkluderer med at plata er en triumf for produktet Britney Spears. Her fra hennes turnéåpning i Columbus, Ohio denne uka.
Hele Norges coronakart