Brød og roser

Realistisk drama om arbeidskonflikt i Los Angeles.

At Ken Loach for første gang har reist til USA og Los Angeles for å lage film, betyr ikke annet enn at han har forflyttet sin sosiale og politiske samvittighet til kjellernivået i Guds eget land. Der dreier det seg ikke om glamour.

Få regissører ligger så tett opp til dokumentarsjangeren som Loach, og han svikter ikke sitt filmatiske credo i «Brød og roser».

Så er da også manus basert på virkelige hendelser og langvarige studier av miljøet og menneskene det gjelder - reinholdsarbeidere i kamp for retten til fagorganisering og en anstendig minstelønn. De er meksikanere, i stor grad smuglet over grensa med fare for livet, som hovedpersonen Maya (Pilar Padilla). Hennes møte med fagforeningsmannen Sam (Adrien Brody) utløser en etter hvert bitter og omfattende strid mot arbeidsgiverne om ikke mindre enn et eksistensgrunnlag.

Om noen har et mål og en mening med filmene sine, er det Ken Loach. Det er en opplagt styrke, ettersom han får mye ut av sine skuespillere, de fleste helt ukjente og uerfarne. Loach leverer alltid stoff med stor troverdighet i konfliktskildring og dialog, med intensitet og vitalitet i bilder og dramaturgi.

Iblant faller han likevel for egne grep ved å spa sine åpenbare budskap inn i oss med bitte små teskjeer. Vi forstår det, Ken. Se ham, likevel. Han er verdt det, og det er godt at han fins.