Brødristeren er full av penger. Hva gjør du?

Naja Marie Aidt (49) med roman om menn i krise.

I NEW YORK: Naja Marie Aidt bor i New York. Hennes mann er filmfotograf og har ansvaret for opptakene av TV-serien «House of Cards». Hun debuterte som poet i 1991 og skrev dikt inntil novellesamlingen Bavian, som fikk Nordisk Råds Litteraturpris i 2008. Foto: Anita Arntzen
I NEW YORK: Naja Marie Aidt bor i New York. Hennes mann er filmfotograf og har ansvaret for opptakene av TV-serien «House of Cards». Hun debuterte som poet i 1991 og skrev dikt inntil novellesamlingen Bavian, som fikk Nordisk Råds Litteraturpris i 2008. Foto: Anita ArntzenVis mer

LILLEHAMMER (Dagbladet): Naja Marie Aidt har vært høyt og lavt under årets utgave av Norsk Litteraturfestival. Med sitt lyse, lette og smilende vesen står hun i sterkt kontrast til bøkene sine.

Novellesamlingen «Bavian», som hun fikk Nordisk Råds litteraturpris for i 2008, er full av fortellinger der et plutselig mørke slår opp mot aktørene, med sjokkerende brutal effekt.

Bankrøver Ingen lykkelig slutt der i gården. Det kan man heller ikke vente seg i romanen «Stein Saks Papir» (2012), som nettopp er utgitt på norsk. Hun har bodd i Brooklyn i New York de siste fire åra, og har jobbet konstant med denne boka.

- Jeg ville skrive en bok om kjønnsroller, og særlig om mannen.

Min hovedperson Thomas har levd sitt liv i forhold til sin egen far, som er en fengslet bankrøver. Han har ikke villet være som ham.

 Men så dør faren bak murene, og han må finne ut hvem han selv er. Det får store følger.

Livet i romanen - Du er kjent som en øyeblikkets mester. Hvordan har det vært å brette et tema ut over en hel roman?

- Det tok lang tid for meg å lære hvordan man gjør det. En novelle kan ta lang tid å skrive, men man blir fortere ferdig med den. Romanen stiller mye strengere krav til komposisjon. Og utholdenhet. Man går inn i en oppdiktet verden og blir der i flere år. Jo lengre jeg holdt på, jo morsommere ble det. Da jeg var ferdig, oppsto nesten en sorg.

- Hva gjør du med det?

- Da jeg var tenåring, var jeg inne i en John Steinbeck-bølge. Jeg drømte om en dag å kunne skrive en slektsroman av typen «Øst for Eden». Kanskje griper jeg sjansen nå. Antakelig følger jeg opp «Stein Saks Papir» med en roman til. Hovedpersonen møter en ung niese som han kommer tett innpå. Jeg har lyst til å skrive en ny roman, fra hennes synspunkt.

Rikholdig brødrister - Etter at faren er død, finner Thomas en stor pengebunke i brødristeren hans? Nesten som et krimplott.

- Den historien har jeg faktisk hørt en gang, av en jeg kjenner. Faren kom i fengsel og deretter fant barna fullt av narkotika i brødristeren. Dette har jeg alltid tenkt at jeg kunne bruke. Nå var anledningen der. Det viktige er hva Thomas gjør med situasjonen.

- Er du opptatt av slike avgjørende øyeblikk, når fatale beslutninger blir fattet?

- Det handler om en krise. Hovedpersonen tror han har gjort en klassereise og kommet langt vekk fra det livet hans far sto for. Han har levd sitt liv i opposisjon til ham. Men så faller den veggen ut og han må finne ut hvem han selv er. Han er isolert, distansert, og etter funnet i brødboksen får han en hemmelighet som gjør ham ensom.

Valg og skjebne - Det virker som om dine personer lever i skjæringspunktet mellom fri vilje og skjebne?

- Ja, det kan du si. Tilværelsen trekker en inn i situasjoner. Da handler det om hvilke valg man gjør og hvilke konsekvenser de får. Thomas bærer med seg en smerte og er mer fanget i sin fars univers enn han har vært klar over.

- Har det vært vanskelig å skildre mannlige følelser?

- Det synes jeg ikke. Jeg har fire sønner i alderen 11 til 30 år. Jeg har vokst opp med maskuline verdier. Jeg skulle alltid være bedre enn gutta. Jeg er meget opptatt av mannlige myter, og mener mannsrollen har kommet i skyggen av fokuset på kvinner gjennom mange år. Hva er en moderne mann? Hvordan skal man finne sin identitet? Hvilke forventninger har man? Jeg tror dagens menn har et mer fortrolig forhold til sine både maskuline og feminine sider enn tidligere generasjoner.

Per Petterson - Du skriver hele boka i presens. I blant ser man også at du har vært lyriker i en årrekke?

- Presens har en flyt og energi du ikke oppnår i fortidsform. Da jeg fortalte min forlegger at jeg skrev om en mann i presens, sa han: «Kan du ikke heller skrive om en kvinne i fortid?». Men jeg måtte skuffe ham. Å skrive i presens oppleves som om ting skjer mens jeg beskriver dem. Som poet er jeg opptatt av detaljene i språket. Det tilknapte, konsise. Og tilliten til min egen intuisjon.

- Du har sagt at ditt største forbilde er Kjell Askildsen?

- Det er han fortsatt. Men Per Petterson er i ferd med å komme opp på siden av ham. Og Trude Marstein, som har oversatt boka. Hun er svært påaktet blant mine danske kolleger.