FREMMET FORSLAG: Julie Brodtkorb hadde håpet på støtte til sitt forslag om å utrede kjønnsnøytral tittel på helsesøster fra helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FREMMET FORSLAG: Julie Brodtkorb hadde håpet på støtte til sitt forslag om å utrede kjønnsnøytral tittel på helsesøster fra helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Brodtkorb møter Høie i døra

Vi kommer rett og slett ikke unna at flere menn enten må velge, eller kvoteres inn i, helsesektoren.

Meninger

NRKs nye serie «Jeg mot meg» gir et interessent innblikk i hva ungdom av i dag strever med av psykiske helseutfordringer. Vi er mange som strever. Også i politikken.

I 2013 fremmet daværende leder av Høyres kvinneforum og bystyremedlem i Oslo, Julie Brodtkorb, forslag om å utrede kjønnsnøytral tittel på helsesøster. Inspirasjonen var hentet fra Ungdommens bystyre i Oslo, som etterlyste flere mannlige helsesøstre og at tittelen kunne stå i veien for rekrutteringen av menn til yrket. Brodtkorb håpet, ifølge Dagbladet, på støtte fra den daværende rødgrønne regjeringen om en utredning i Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med fagorganisasjonene.

I 2016 har statssekretær Julie Brodtkorb møtt sin egen helse- og omsorgsminister Bent Høie. I døra.

Venstre fremmet i februar i år det forslaget i Stortinget som Brodtkorb foreslo i 2013, men som de rødgrønne da skygget unna. Nå skygger både Høie, Høyre og alle andre partier for den del, unna. Nå var muligheten der, for hun som i 2013 sa følgende til Dagbladet; «Man har lenge vært opptatt av å skape gode kvinnelige forbilder i mannsyrker, nå vil vi også gjøre det motsatte». Denne gangen rakk det altså til hun møtte ham. På Statsministerens kontor.

I lys av Nasjonal helse- og sykehusplan, hvor det tegnes en tydelig utfordring av et stadig voksende behov for å rekruttere ungdom til helsesektoren generelt fram mot 2040, skulle en tro at det er hun som har fått enda bedre argumenter for sitt syn. For ifølge planen må hver tredje 18-åring i 2030 velge helsefag for at vi skal holde tritt med dagens tjenestenivå. Da kommer vi rett og slett ikke unna at flere menn enten må velge, eller kvoteres inn i, helsesektoren.

I tillegg peker en rapport fra Helsedirektoratet på at behovet for helsesøstre spesielt, særlig i skolehelsetjenesten, øker markant fra 2016. Til sammen i alle videregående skoler i Norge jobber det tre (3!) mannlige helsesøstre. Mens halvparten av elevene er gutter. Av over 3300 medlemmer i Landsgruppen av helsesøstre er det fem menn.

Da hun møtte ham er imidlertid ikke nødvendigvis svaret på hvorfor alle «skygger unna» debatten om kjønnede stillingstitler i helsesektoren. Det kan også handle om da hun møtte henne. I samme artikkel i Dagbladet i 2013 var også daværende leder i Landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund, Astrid Grydeland Ersvik, intervjuet. Hun uttalte følgende:

«Vi har behandlet dette i vårt styrende organ, og vi har bestemt oss for å diskutere tittel når langt viktigere ting er på plass, når det er nok helsesøstre i Norge.»

Én ting er at vi må styrke særlig skolehelsetjenesten. Norge «går tom» for flere helsesøstre i 2016. Den eneste «ordrereserven» ligger i å få flere til å jobbe heltid. Eller importere noen. Men det er ikke så lett, for knapt noen andre land holder seg med «helsesøster». Det betyr at den autoriserte stillingstittelen helsesøster må ut og en ny tittel, helserådgiver må inn. Opptaksgrunnlaget for den nye «helserådgiver» må utvides fra bare treårig sykepleierutdanning til å omfatte flere typer profesjonsutdanning som sosionom, fysioterapeut og psykolog, blant annet. I tillegg må kapasiteten i utdanningssystemet økes. Og, «i verste fall», må vi se på om det trengs kvotering av menn i utdanningen.

Det andre er at vi voksne, som er oppvokst med likestillingsdebatt og rødstrømper på, nå må våge å diskutere likestilling like mye når det gjelder «kjerringråd» som «gubbevelde».

Da (hun) statssekretær Julie Brodtkorb møtte (ham) helse- og omsorgsminister Bent Høie i døra, var det vel egentlig han som hadde møtt henne (lederen av Landsgruppen for helsesøstre) - og ikke ville gjøre seg upopulær.

I praksis har Stortinget ved å avvise Venstres forslag om å utrede kjønnsnøytrale titler for helsesøster og jordmor, utsatt en nødvendig endring til neste generasjon. Verken skolehelsetjenesten eller likestillingen kan vente på neste generasjon. Dessverre gjør vi dagens ungdom en skikkelig binnetjeneste.