METOO: Sofia Helin, i Norge mest kjent for rollen som Saga Norén i «Broen», forteller at det var hun og en venninne som startet det svenske #Metoo-oppropet med emneknaggen #tystnadtagning. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
METOO: Sofia Helin, i Norge mest kjent for rollen som Saga Norén i «Broen», forteller at det var hun og en venninne som startet det svenske #Metoo-oppropet med emneknaggen #tystnadtagning. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

«Broen»-Sofia røper: Startet svensk #metoo

- Vi var begge enige om at vi ikke ville fortelle om dette før det hadde gått en stund, sier Sofia Helin.

I et intervju med NRK forteller Sofia Helin, kjent som Saga Norén i suksesserien «Broen», at det var hun og en venninne som startet det svenske metoo-oppropet, som fikk navnet #tystnadtagning.

- Jeg har holdt dette hemmelig. Vi var begge enige om at vi ikke ville fortelle om dette før det hadde gått en stund. Det viktigste var at vi skulle stå sammen - hånd i hånd, sier Sofia Helin, til NRK.

Hun forteller at det hele startet for omkring et år siden, da hun og ei venninne skrev en metoo-kommentar i Svenska Dagbladet. Helin delte kommentaren på Facebook, og dette førte til at flere begynte å fortelle sine historier fra skuespillermiljøet.

Helin bestemte seg for at dette måtte de gjøre noe med.

Sveriges første bransjeopprop

Til sammen samlet 703 svenske skuespillere seg om oppropet, som ble svenskenes første bransjeopprop. I Svenska Dagbladet fortalte svenske kvinnelige skuespillere om sine opplevelser, under tittelen «Svenske skuespillere: Vi har fått nok av seksuell vold».

Blant skuespillerne var også andre store navn, som Alicia Vikander, Lena Endre og Noomi Rapace.

- Andre bransjer kopierte også #tystnadtagning. Advokater, jurister, leger, psykologer, bygningsarbeidere … Jeg er veldig stolt over at det gikk den veien, sier Helin.

Førte til opprop i Norge

Oppropet i Sverige førte også til et liknende opprop i Norge, som fikk emneknaggen #stilleforopptak. Kvinnene bak #stilleforopptak i Norge sa det ble både naturlig og pressende å gjøre det samme.

I Aftenposten 16. november i fjor, tok 590 kvinnelige skuespillere et oppgjør med ukulturen i norsk TV, film og teater.

Av etiske hensyn, rettsvernet og Vær varsom-plakaten har norske medier vært tilbakeholdne med å identifisere personene som har vært anklaget for seksuell trakassering. Medier i Sverige og USA har identifisert de anklagede langt oftere enn det norske medier har gjort.

Til NRK sier Helin at hun helt fra begynnelsen ønsket sette søkelyset på at metoo-kampanjen sprang ut fra et strukturelt problem i samfunnet. Hun ønsket ikke å utlevere enkeltpersoner.

- Det var media som begynte å jakte enkeltpersoner. Det var helt bevisst at vi ikke pekte noen ut, sier Helin.