Broket oppfølger

Det er ikke like gøy på landet lenger.

CD: Da SideBrok ble By:Larm-yndlinger i 2004, var tilstanden i norsk hip hop en helt annen enn i dag. Det var håp, optimisme, og alle gikk og ventet på storselgeren som bare måtte komme. Med sin hjemmebrentpåvirkede heimstad-rap og klubbjazzbeats dro Side Brok riktignok norskrappen langt inn i det parodiske, men det var nytt, annerledes og tidvis veldig underholdende. To år seinere har norsk hip hop vist seg å ha en salgskurve à la Holmenkollbakken. Ravi & DJ Løv er likevel beviset på at novelty -rap selger, og fordi Side Brok er pionerer innen sjangeren, prøver de seg på nytt med annenalbumet «Kar me kjøme frå». Men en vits blir som kjent ikke morsommere andre gang den fortelles. Der «Høge Brelle» var interessant fordi den skilte seg fra røkla, blottstiller «Kar me kjøme fra» Ørsta-gruppas svakheter. Torstein Hyl er riktignok flink til å rime, men hans skingrende skjelvestemme får en til å føle at trommehinnene kjøres gjennom en skurtresker. Og selv om den frodige produksjonen kan være sjarmerende der den veksler mellom Miami Bass-simplisisme på «Din likkje drit» og dancehall-inspirasjon på «Sjarmør», får vi også intetsigende småjazzlåter som mest av alt minner om Grunerløkka-hyllestene til Folk & Røvere. Side Brok, like interessant som for to år siden? Nei, den må du lenger ut på landet med.