LEDER

Brølerne på sjøen

Å regulere bruken av vannskutere innebærer ikke noe frihetstap av betydning. Tida er kommet for en innstramming i bruken av vannskutere.

IKKE ET LEKETØY: Det er nå rundt 9000 vannskutere i Norge og antallet øker raskt. De kraftigste har maskiner med en motoreffekt på 315 hk, kan komme opp i 110 kilometer i timen. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
IKKE ET LEKETØY: Det er nå rundt 9000 vannskutere i Norge og antallet øker raskt. De kraftigste har maskiner med en motoreffekt på 315 hk, kan komme opp i 110 kilometer i timen. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Når flere interesser, personlige holdninger og frihetskrav støter sammen, blir det som regel hissige konflikter. Vannskuteren er en innretning som pisker opp følelsene på denne måten.

Etter to dødsfall i sommer vet alle at vannskutere kan medføre alvorlig skade eller død blant brukerne. De er også en trussel mot myke brukere av skjærgården som padlere, seilere og badere. Skuterne truer fuglelivet generelt og truede arter spesielt. Den er et leketøy med høyt støynivå, stor fart, har ingen nytteverdi og øker konfliktnivået på sjøen.

Argumentene for vannskutere er saklig sett langt tynnere, men har likevel en særegen betydning. De er morsomme å bruke og gir en egen frihetsfølelse. Dette var avgjørende da regjeringen opphevet de særskilte reglene for vannskutere. Vi kunne ane et ekko av et nokså forslitt argument: Vi kan ikke forby alt vi ikke liker.

Det er nå rundt 9000 vannskutere i Norge og antallet øker raskt. De kraftigste har maskiner med en motoreffekt på 315 hk, kan komme opp i 110 kilometer i timen og har en tankkapasitet på 95 liter. Det sier seg selv at slike maskiner ikke er noe leketøy, men farkoster som er krevende å håndtere i en skjærgård der det stadig blir flere fartøyer og folk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer