Brønnpissing i korstogenes tid

DEPRESJONER ER DEN viktigste (men ikke eneste) årsaken til selvmord. Jo dypere depresjonene er, desto større er risikoen for selvmord. Derfor er legemidler som hever depresjoner en viktig - ja ofte helt avgjørende - del av behandlingen også for å redusere selvmord. Psykolog Arne Holte har i mange år ledet an i et korstog mot dette synet. Nå har han lest statistikk som viser at det ikke er noen entydig sammenheng mellom reduksjon i antall selvmord og øket forskrivning av de nye antidepressiva (SSRI). Altså, slutter Holte, har han rett: legemidlene har ikke noen effekt på selvmord.

HOLTE UNDERSLÅR at mens depresjoner opprinnelige var den eneste grunnen til forskrivning av antidepressive legemidler har disse legemidlene efterhvert blitt tatt i bruk i behandlingen av en rekke andre psykiske lidelser og plager slik som angstlidelser, tvangslidelser, en rekke psykosomatiske lidelser og spiseforstyrrelser. Risikoen for selvmord er mye lavere ved denne type psykiske lidelser. Øket bruk av antidepressiva av andre grunner enn depresjoner vil derfor svekke sammenhengen mellom forskrivning av antidepressive legemidler og reduksjon i selvmord i den type statistikk Holte anvender. Å forveksle dette med bevis for at antidepressiva ikke er effektive mot depresjoner og selvmord er foruroligende når man hevder å representere Folkehelseinstituttet.

Men Holte gir seg ikke med dette. I sitt tilsvar til Åge Nærdal (30.3.05) feier han også forskningen som viser at antidepressive legemidler har effekt til side med å insinuere at resultatene er betalte. Det er en grove påstander Arne Holte kommer med. Holte burde være kjent med at norske myndigheter og andre offentlige råd systematisk krever at firmaene selv må dekke driftsomkostningene ved legemiddelutprøvinger. Derfor må hans påstand om at forskere «står på lønningslisten til multinasjonal farmasøytisk» bety at han mener at jeg - som er den eneste av forfatterne i den lærebok han angriper som har gjennomført undersøkelse av antidepressivas effekt - fikk i lønn av den farmasøytiske industri for å gjennomføre studien. Som «bevis» henviser Holte til programmet «Brennpunkt», NRKs svar på Se-og-Hør, kanskje en av de minst efterrettelige kilder i norsk journalistikk. Er slike kilder «bevis» for Holte har han et betydelig problem. For hans påstander er feilaktige. Det er derfor med interesse jeg ser frem til å få høre fra Arne Holte hvor mye han mener jeg fikk i lønn av firmaet for å gjennomføre undersøkelsen.

DET ER SØRGELIG å se at en som innehar en viktig stilling i Folkehelseinstituttets avdeling for psykisk helse på generelt grunnlag hevder at støtte fra industrien til forskning automatisk innebærer at forskerne ikke har forskningsetikk. Hvor har han det fra? Jeg synes Holtes argumentasjon er uverdig og har vanskelig for å tro at dette er forenlig med de faglige og etiske krav som Folkehelseinstituttet tilstreber.