Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Brooks & Dunn

Kjønnsløst og anmassende fra linedance-kongene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Hver gang Brooks & Dunn henter priser som beste vokalduo under de amerikanske countryprisfestene, og det har skjedd ofte, føles det like urettferdig. «90-tallets Bellamy Brothers», Kix Brooks og Ronnie Dunn, har solgt mest av alle countryduoer og er konger på linedance-scenen (de har mye av skylda for at feberen startet). Problemet med dem er at de er stokk reaksjonære cowboyromantikere (med honky tonk i annenhver sangtittel) som gir ut forutsigbare plater i grenselandet country/countryrock, med nostalgiske tekster om biler, jenter og den gode, gudfryktige amerikaner - og slipper unna med det!

Duoen har hatt en rekke hits, men med unntak av tittellåten - med refrenget «It's where I drank my first beer/It's where I found Jesus/Where I recked my first car/I tore it all to pieces» (joda, det rimer) - kan det ikke være mye å hente her.