DEBATT

«Kjære bror»:

Broren min og jeg var likere enn det jeg trodde

Som jeg skulle ønske at jeg og min kjære bror snakket sammen mye tidligere. At noen andre fortalte høyt at de også kjente på dette. Eller at noen hadde lansert denne boka i 1998.

FRIGJØRING: Det krevde all min makt, selvtillit, energi – og ikke minst kreativitet, å ikke gi opp kampen for min frigjøring. Og når du først tar den kampen, så er hele samfunnet der for å heie på deg, skriver varaordfører i Oslo kommune, Kamzy Gunaratnam. På bildet holder hun appell under antivoldsmarkeringen på Holmlia tidligere i vinter. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FRIGJØRING: Det krevde all min makt, selvtillit, energi – og ikke minst kreativitet, å ikke gi opp kampen for min frigjøring. Og når du først tar den kampen, så er hele samfunnet der for å heie på deg, skriver varaordfører i Oslo kommune, Kamzy Gunaratnam. På bildet holder hun appell under antivoldsmarkeringen på Holmlia tidligere i vinter. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Naturen er full av farger og har ingen helt rette streker. Sånn er det også i menneskenes verden. Verden er kompleks. De beste og skarpeste av oss forstår derfor bare deler av den. I forsøket på å gjøre verden lettere å forstå så forenkler vi. Vi deler verden inn i grupper og kategorier og tegner opp rette streker, og tillegger dem egenskaper og karakteristikker.

Dette er hverken galt eller uheldig. Det er tvingende nødvendig om vi skal klare å forholde oss til virkeligheten. Og det er viktig for å gi svar til den enorme nysgjerrigheten som bor i mennesket. De fleste ønsker å forstå – det de enda ikke skjønner noe av.

Men vi havner lett i trøbbel når vi bruker våre egne generaliseringer og forenklinger til å tolke eller forklare ting vi egentlig ikke har greie på, uten å oppdatere oss om hva som faktisk er sant. Dette skjer altfor ofte.

Vet du for eksempel at hjernen fyller automatisk inn innhold der vi ikke ser? Om utsikten vår er begrenset og fylt med små prikker som når vi prøver å se inn i en ovn om maten er ferdig, så lager hjernen bilder for oss som den fyller inn der hullene er basert på hva den ser ellers.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer