Brorskap og dumskap

Etter ett år ved makta er Egypts president Mohamed Mursi snart like upopulær som sin styrtede forgjenger Hosni Mubarak.

UPOPULÆR:  Motstandere av Egypts president Mohamed Mursi demonsterer foran presidentpalasset i Kairo. Millioner av egyptere strømmet ut i gatene på ettårsdagen for Mursis overtakelse. Foto:  REUTERS/Amr Abdallah Dalsh/NTB Scanpix
UPOPULÆR: Motstandere av Egypts president Mohamed Mursi demonsterer foran presidentpalasset i Kairo. Millioner av egyptere strømmet ut i gatene på ettårsdagen for Mursis overtakelse. Foto: REUTERS/Amr Abdallah Dalsh/NTB ScanpixVis mer
Meninger

DET SKULLE vært en festdag i Egypts presidentpalass i Kairo i går. I stedet var palasset folketomt av frykt for uroligheter blant demonstrantene utenfor og hovedpersonen Mohamed Mursis oppholdssted ukjent. På Tahrir-plassen demonstrerte titusener mot presidenten, mens hans tilhengere i hopetall befant seg i bydelen Nasr, rundt en mil unna. Det var protester mot Mursi i 24 av Egypts 27 provinser.
Både islamister og en del sekulære ga sin stemme til Mursi i fjor. Han og Det muslimske brorskap hadde store muligheter til å vise at de kunne styre demokratisk og at en moderat islamistisk regjering ville få en positiv innvirkning på Egypt, etter flere tiår med diktatur. Slik gikk det ikke.

SELV OM HANS
tilhengere — og dem er det fremdeles mange av — sier at Egypt har gjort framskritt under Mursis styre og at landet er blitt bedre å leve i, forteller statistikkene i stor grad det motsatte. Arbeidsledigheten er på minst tolv prosent, økonomien er svekket, og mange egyptere har fått en vanskeligere hverdag, blant annet på grunn av stadige strømbrudd og mangel på gass og diesel. Og ikke minst: undertrykkelse og tortur fortsetter. Ifølge egyptiske menneskerettighetsorganisasjoner ble 359 personer torturert de første elleve månedene etter Mursis maktovertakelse. 217 skal ha mistet livet. 383 mindreårige skal ha blitt pågrepet i perioden mellom 25. januar og 16. mars i år. Et egyptisk forskningsinstitutt har kommet fram til av det har vært nesten 9500 protester og demonstrasjoner mot landets president siden han tok over makta 30. juni i fjor.

DET GIKK GALT
nesten fra starten av. I stedet for å inkludere opposisjonen i sine styringsorganer, har Mursi, Det muslimske brorskap og andre islamistiske støttespillere, ikke minst salafistpartiet al-Nour, ekskludert rivaliserende partier og satt sine egne folk inn i de viktigste posisjonene. Det falt for eksempel ikke i god jord hos mange at Mursi i juni utnevnte islamister til guvernører i halvparten av landets provinser.
Demokratiet er det på mange måter blitt så som så med. En grunnlov ble lagt fram for folkeavstemning, til tross for at en rekke medlemmer av forsamlingen som skulle utarbeide den hadde trukket seg i protest og det ikke var blitt holdt valg til ny nasjonalforsamling, slik opplegget opprinnelig var. Men Mursi led et kraftig nederlag da han ga seg sjøl utvidede fullmakter i slutten av november i fjor. Protestene var store, til og med innen rettsvesenet, og noen dager etter ble presidenten tvunget til å trekke dekretet tilbake. Fremdeles er det ikke holdt parlamentsvalg.

DET ER
helt klart at Mursi fremdeles har store skarer av støttespillere i Egypt, men antallet har minket. Mange, også innen hans egen bevegelse, er skuffet over utviklingen. Problemet for opposisjonen er at den fremdeles er sterkt splittet, noe som gjør det litt lettere for Mursi. Men en grasrotbevegelse som kaller seg Tamarod ble startet i slutten av april med mål om å skaffe femten millioner underskrifter fram til gårsdagens demonstrasjoner med krav om at Mursi må gå av. Hundrevis av aktivister har vært ute i gatene for å få folk til å skrive seg på, og de har måttet kvittere med sitt id-nummer, først og fremst fordi Tamarod-lederne vil vise at dette ikke er noen bløff og at de ikke er redde for represalier. Det hører med til historien at både folk i jeans og kvinner tildekket med hodeplagget niqab har deltatt i denne kampanjen, noe som viser at det er motstand mot Mursi også innen hans antatte tilhengerskare.

LØRDAG SA
representanter for Tamarod at 22 millioner mennesker har skrevet under på oppfordringen om Mursis avgang. 13 millioner stemte på ham som president. Det hører imidlertid med til historien at ingen foreløpig har sett alle disse underskriftene, og grunnlovsdomstolen skal avgivelig ha nektet å se på dem fordi Mursi er valgt som president fram til 2016. Men uansett er han kraftig svekket.
Et av de viktigste spørsmålene i tida framover er hvordan de militære vil forholde seg. Det vakte oppsikt at Mursi i august i fjor avskjediget den mektige forsvarsministeren Hussein Tantawi og også kvittet seg med flere høyere offiserer fra Mubarak-tida. Men mange skeptikere så dette som et narrespill. Få trodde eller tror at generalene over natta vil gi fra seg den politiske og økonomiske makta etter 60 år.

TROLIG SITTER
de militære og avventer, men Mursi er helt avhengig av dem, stikk i strid med det som var brorskapets forhåpninger. Forsvarsminister Abdel-Fattah al-Sisi gjorde det forrige søndag klart at hæren vil gripe inn dersom volden tok overhånd. Åtte mennesker er drept de siste dagene, men foreløpig gjør de militære ikke annet enn å beskytte viktige offentlige bygninger og installasjoner. Få tror på et militærkupp, men blant opposisjonen finns det folk som ønsker at de militære skal ta over makta for en tid, slik at Egypt kan starte en ny demokratiseringsprosess.
Men uansett — noe har i hvert fall skjedd siden Mubarak-tida. Mursi er verken en enehersker eller despot.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.