FILM: «Jeg liker amfetamin. Men jeg liker ikke amfetamin også». Utsagnet er en god oppsummering av den dobbeltbunnede selvdestruktiviteten som preger «Flukten»s hovedperson Minna. Minna er rusmisbruker, sosialklient, narkolanger og ettersøkt av politiet, og i løpet av filmens gang får hun attpåtil en av Stockholms mest fryktinngydende menn på nakken. Men hun opplever også noe som får alt dette til å framstå som bagateller, for i den skakkjørte sykepleieren Katja finner hun en venn som ser henne som noe mer enn et redskap for egen vinning.

Dokumentarisk«Flukten» forteller en konvensjonell historie om en person som stjeler penger fra tunge kriminelle, og som deretter må ta konsekvensene av sine gjerninger. Filmens ryggrad er en bemerkelsesverdig rolletolkning av Malin Levanon, som utbroderer Minnas livshistorie – alkoholisert mor; fosterhjem; stoffmisbruk; fast opphold på skråplanet – med hvert flakkende blikk og hvert anspente rykk på skuldrene. Og rundt denne kjernen av konstruert naturalisme trenger virkeligheten seg på i form av amatører med ansikter, kroppsspråk og diksjon som forankrer fiksjonen i høyst reelle erfaringer. Mest hypnotisk av dem alle er Jan Mattson i rollen som den beryktede og fryktede langeren Christer Korsbäck.