Brucende og bombastisk

Nytt og gammelt i velfungerende forening.

KONSERT: MADRID (Dagbladet): Da er det offisielt. Bruce Springsteens Seeger-sessions på plate og turné var å betrakte som en eneste lang batterioppladning. Til dette – en ny, herlig runde med The E Street Band.

En ting er å høre det fornyede energinivået til denne gjengen på plate – det spretter fram overalt på «Magic» og løfter nostalgifaktoren det ekstra hakket – men det er noe helt annet å høre det i levende live.

Avsindig kjør

I 2007 er Bruce Springsteen og hans elskelige The E Street Band brusende og bombastiske, faktisk på grensen til det overtente. Det er et avsindig kjør fra start til mål, knapt en akustisk pustepause, og de i utgangspunktet hardeste og mest frådende låtene freser og buldrer på grensen til det udynamiske.

Man for ta det gode med det gode. Heller energi og pumpende stadionrock med stor S enn lavmælt historiefortelling uten The E Street Band. Ingen kommer til å rusle ut av Oslo Spektrum om ei uke som noe annet enn mellom 85 og 100 prosent tilfredsstilt, det avgjørende vil være hvor mye «Magic»-materiale du tåler på bekostning av katalogfavoritter som måtte glimre med sitt fravær.

Smelter inn

Selv om det nye «Magic»-materialet er tungt representert med åtte låter, gjør det langt mindre skade enn tilsvarende mengde «The Rising»-materiale gjorde i starten av den påfølgende turneen i 2003. Da var «The Rising»-låtene sandsekker som dro ned intensitet og tempo. «Magic»-materialet smelter derimot, i kraft av sin langt mer nostalgiske, utvilsomt 1978-1981-aktige grunntone, langt bedre inn i Springsteen-katalogen på konsert, og det står ikke i veien for verken framdrift eller intensitet.

Selv i konsertens lengste retrostrekk klarte «Living in the Future» å snike seg inn uten å ødelegge moroa. Da hadde vi først blitt utsatt for en kontrollert, men voldsom utblåsning i form av en heseblesende blues- og munnspilleksersis på «Nebraska»-sporet «Reason To Believe» (det var for øvrig her, i konsertens sjette nummer, at Martin Scorsese, to rader foran denne anmelder, for alvor våknet til og begynte å rugge skikkelig til musikken), en vibrerende «Darkness on the Edge of Town», en piskende «Candy’s Room», en nesten pompøs «She’s The One», og fikk en nydelig avstemt «The Promised Land» rett etterpå.

Uforstyrret nostalgi

Med en høydepunktutfordrende «Tunnel of Love» litt seinere, og en lang og frådende «Badlands» til slutt i det ordinære settet, var dette kvelden for den rendyrkede, uforstyrrede E Street-nostalgi. En liten strek i regningen i så måte er at organist Danny Federici er ute av startoppstillingen på grunn av uspesifiserte helseproblemer. Han erstattes av Charles Giordani, som har spilte i Spektrum med Springsteen under Seeger Sessions-konsertene.

På grunn av deadline måtte vi snike oss ut av den madridske sportsarenaen med «Thunder Road» gjallende i bakgrunnen. Da gjensto fortsatt «Born To Run», «Dancing in The Dark» og «American Land» ifølge den forhåndsoppsatte setlista, og det er liten grunn til å tro at Bruce og hans kumpaner skulle klare å kåle det til mot slutten, annet enn å kjøre på med et energinivå og en intensitet som må være, om ikke fullt på høyde med de mest klassiske årgangene, så i hvert fall godt innenfor hva man kan håpe på fra denne konstellasjonen i 2007.