Bruce(r) med barn

Det forsonende med Bruce Willis er at han spiller de usannsynligste actionroller med et humørfylt glimt i øyet. Ikke slik her. I stedet skal mannen være følsom.

Også Bruce kan lage smale øyne og la det rykke i munnvikene uten at det nødvendigvis gjør dypt inntrykk på den som ser. Feilen med «Kodenavn Mercury» er at den til tross for skyting, action og kaskader av knust glass mangler energi og sprut i tillegg til all troverdighet. Det er som om våre hardt hjemsøkte helter går på rutinen rundt i kuleregnet. En dag til på jobb, liksom.

Verst plaget er et lite barn, Simon (Miko Hughes). Han er autist og har uvitende knekket en topphemmelig nasjonal sikkerhetskode. Noen forferdelig slemme amerikanere med Nicholas Kudrow (Alec Baldwin) i spissen vil ta kverken på ham, men dreper foreldrene i stedet. Da entrer FBI-agenten Art Jeffries (Willis) scenen. Han er med god grunn sur fra før, og humøret blir ikke bedre når han etter hvert forstår hvorfor gutten er i fare. Enda godt det dukker opp en pen dame som er dum nok til å bli med på redningsaksjonen.

For så vidt enkel og grei og harmløs tidtrøyte etter actionthrillerens velkjente oppskrift. Men selv om skurken er så ond at det ryker av ham og den lille gutten ikke har noen, stakkars, bortsett fra Bruce, så er det vanskelig å la seg rive med.