Bruddets pave?

Er pave Frans en revolusjonær i Vatikanet eller endrer han bare litt på de mest stivnede skikkene i kirka? Gud veit, kanskje, skriver Einar Hagvaag.

HJEMME:  Pave Frans mottas av president Dilma Rousseff i Rio de Janeiro i Brasil. Den første latinamerikanske paven dro på si første reise til utlandet til Latin-Amerika og til det landet med flest katolikker i verden. Foto: AFP / Scanpix / YASUYOSHI CHIBA
HJEMME: Pave Frans mottas av president Dilma Rousseff i Rio de Janeiro i Brasil. Den første latinamerikanske paven dro på si første reise til utlandet til Latin-Amerika og til det landet med flest katolikker i verden. Foto: AFP / Scanpix / YASUYOSHI CHIBAVis mer
Kommentar

Før pavebesøket i Brasil håpte utallige brasilianere å få oppfylt den gamle drømmen om å se en argentiner legge seg på kne og kysse brasiliansk jord, som en humorist så vakkert uttrykker forholdet mellom de to landene.

Men den argentinske pave Frans vil ikke være som andre paver, så drømmen brast. Til gjengjeld, da president Dilma Rousseff tok imot ham på flyplassen i Rio de Janeiro ga de hverandre to kyss på kinnet, stikk i strid med all pavelig protokoll.

Pave Frans kom på si første reise utenlands til Brasil for å delta på Ungdommens Verdensdag, begge deler tegn på hvor han vil. Tidligere har han bare vært utenfor Roma for å besøke den italienske øya Lampedusa med de innvandrerne som har satt livet på spill for å krysse havet til et bedre liv. Hans første handling der var å kaste en blomsterkrans på bølgene til minne om de mange tusen stakkarene som har omkommet underveis.

Frans bar veska med sine papirer egenhendig da han i Roma gikk ombord i flyet til Brasil, kanskje fordi han ikke trenger håndtlanger, kanskje fordi han ennå ikke stoler på noen i Kuria, styringsverket i Vatikanet. Og ombord i flyet, i stedet for å svare journalistene på noen få avtalte spørsmål, gikk han rundt for å forklare dem hva han vil med turen og hilse på dem alle. Han snakket om millioner av unge uten arbeid:

- Fra arbeidet kommer verdighet. Verdighet er å tjene til brød.

Og han fordømte et samfunn som i egoisme setter de unge og de gamle til side:

- Et folk har ingen framtid hvis det ikke tar med de unge og de gamle; de unge fordi de har styrken og de gamle fordi de har klokskapen om livet.

Frans har lagt ut på et korstog mot sosial ulikhet og for utjamning mellom rike og fattige. Da kunne han knapt valgt et bedre mål enn Brasil, hvor millioner av mennesker er løftet ut av fattigdommen det siste tiåret ved hjelp av vellykkede politiske tiltak, men hvor klasseskillet ennå er blant verdens verste. Og samtidig er den katolske kirka i krise, den taper tilhengere til protestantiske kirkesamfunn og oppleves som fjern fra folkets hverdag.

Men den ungdommen som i dag møter paven i fattigstrøkene i Rio og på stranda Copacabana, har klart andre meninger enn Vatikanet. De vil ha kondomer for å stanse utbredelsen av kjønnssjukdommer. 82 prosent forsvarer dagen-derpå-piller, 72 prosent er mot sølibatet, 62 prosent er for kvinnelige prester, 62 prosent er mot den brasilianske loven som dømmer kvinner til fengsel for å abortere og 90 prosent krever fengsel for de prestene som har misbrukt mindreårige. Dette viste ei meningsmåling mandag.

Den første paven fra Latin-Amerika kjenner dette fra sitt virke i Argentina. Og det kan like mye være prestene som ungdommen han hadde i tankene da han sa:

- Denne første reisa er for å møte de unge, men i den sosiale veven, ikke isolert fra livet. Når vi isolerer ungdommen gjør vi urett. Vi fratar dem tilhørighet til familie, hjemland, kultur, tro. Vi må ikke isolere dem fra samfunnet.

Men hva kan Frans gjøre med dette? Han har vist seg som uredd, helt uten frykt, enten sikkerhetstiltakene rundt ham bryter sammen eller når han bryter med pavelig sedvane.

Den brasilianske frigjøringsteologen Leonardo Boff kaller Frans for «bruddets pave» og sier at han «skaper frykt i kirka». Han tror Frans kan gjøre sølibatet frivillig for prester og myke opp på forbudet mot prevensjon. Boff hadde forrige pave som veileder for sin doktorgrad, men som pave Benedikt XVI utstøtte han Boff, som nå har giftet seg. Boff har brevvekslet med Frans, som har innbudt ham til Vatikanet. Men Boff tror ikke det er bra for Frans å møtes så lenge Benedikt XVI lever.

Det er det sosiale budskapet fra jesuitten Frans og advarselen mot å ikke adskille noen fra samfunnet rundt, som minner om de latinamerikanske frigjøringsteologene. Og Frans, som har tatt navn etter Frans av Assisi, står fram som en enkel og ydmyk leder for «ei fattig kirke for de fattige», ganske ulikt det bildet som Vatikanet hittil har skapt av sitt rike på denne jorda.

Dersom Frans skal gjennomføre «bruddet» med gamle sedvaner og føre kirka inn i «det tredje årtusen», som Boff sier, må han stille mange kardinaler og biskoper sjakk og oppvise store politiske evner i det innfløkte maktspillet i Vatikanet. I Kuria er sjefen i klart mindretall og en fremmed fugl.

Bakvendt nok hører argentineren Jorge Mario Bergoglio mer hjemme på Copacabana i Brasil enn denne paven hører hjemme i Vatikanet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.