Bruddstykker fra DDR

Christoph Hein gir i sin pubertetsroman et interessant bilde av Øst-Tyskland i 50-åra, og bruddstykker fra en trettenårings oppvekst i en familie som ennå våger å stå imot diktaturets krav til ensartet tenking.

Men ikke uten konsekvenser. Trettenåringen Daniels en gang rike besteforeldre med eget gods, forvalter i den nye tid en større statseiendom, men blir sparket. Bestefaren nekter å melde seg inn i Partiet. Heller ikke Daniels far, som ennå praktiserer som prest, vil ha noe med det å gjøre. Han protesterer der han kan, også overfor skolevesenet som ikke vil ta inn Daniels eldre bror i den sosialistiske høyere skolen. I stedet blir han sendt til en skole i Vest-Berlin.

Tjuvlytter

Det blir også Daniels drøm. Men bare hvis faren fortsetter å krangle med skolemyndighetene, kan den bli mulig. Muren er ennå ikke reist.

Daniel tjuvlytter til de voksne og prøver å forstå hva som skjer omkring ham og med ham. Ingen har forklart ham hva puberteten innebærer av kroppslige forandringer. Og hvem kan gi ham svar? Kan han spørre sin prestefar om hva som skjer med ham når han plutselig får se en naken ungpikekropps vidunderligheter?

Daniels uskyld, og hvordan den gradvis får revner, er ømt og vart skildret, mens andre deler av bokas stil og språk spriker. Lange partier minner mer om en grundig skolestil med setninger så lange som bare tyskere kan skrive. Leseren detter av.

Punktum

Trond Winje er en prisbelønnet og anerkjent oversetter. Ikke vet jeg hvor tro han er mot originalen, men det hadde ikke gjort noe om han hatt vært mer raus med punktum. Når setningene kommer opp i ni linjer, må man tilbake til begynnelsen for å forstå innholdet.

Forfatteren sier selv i boka at han vil forsøke «å fylle hullene med det jeg opplevde, og med det jeg så, men ikke forstod. Med det jeg hørte, men som ikke ble fortalt meg». Dermed antyder han en fragmentarisk bok. Og fordi vi vet hvordan det gikk, forstår vi mer enn det Daniel er i stand til. Det er forfatterens styrke at han gir oss den mulighet.