DEBATT

Brudeferden anno 2014

Den nye nasjonalromantikken ser tilbake til ei tid isolert fra omverdenen. Velkommen til «Farmen».

FARMEN 2014 : Årets sesong satte rekord i antall seere., kan engasjementet være en stille protest mot nedleggelse av bygda? Her er programleder Gaute Grøtta Grav utenfor Li gård hvor årets «Farmen» ble innspilt.
FARMEN 2014 : Årets sesong satte rekord i antall seere., kan engasjementet være en stille protest mot nedleggelse av bygda? Her er programleder Gaute Grøtta Grav utenfor Li gård hvor årets «Farmen» ble innspilt. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Endelig en ny sesong av Norges mest sette realityprogram. Vi flyter ned rullegata på Oslo S, inn på Signatur-toget og gjennom tunnelen til et sted som visstnok er så isolert fra omverdenen at vi kan leke at det er 1914 uten problemer. Til en gård som er fraflytta, men heldigvis invadert av 14 personer fra byen. De skal overleve så lenge de kan på det jorda og dyrene kan gi dem - i motsetning til oss i byen, som lever av olja.

«Her er det en idyll av en annen verden, jeg følte nesten at jeg var kommet til himmelen», sier den ene blonde sørlendingen. «Målet mitt er å komme ut av Farmen som en ekte mann», sier en bergenser som også er redd for frosker. «Jeg har masse erfaring med dugnadsarbeid», sier en trønder, som umiddelbart blir valgt til storbonde.

Klart det er god underholdning. Farmen er TV2s versjon av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og nivået på historiefortellinga tåler sammenlikninga med Oddgeir Bruaset. Ikke bare er karakterene så godt utvalgt at dramaturgien gir seg selv, men i grunnlovsjubileet 2014 gir programmet oss mulighet til å flykte fra dagliglivet i den globale internettverdenen. Deltakerne kan ikke sende ei Twitter-melding til Obama hvis de går tomme for smør, og ingen står og slenger dritt til dem i kommentarfeltet ved sida av og kaller det ytringsfrihet. Her er det ekte intriger, knyttnever og øks som gjelder, og takler du ikke folka rundt deg riktig, er du ute. Men er det egentlig den vanlige realityoppskrifta «konspirer, mobb og pul» som gjør at vi ser på?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer