Brudens dag (og aller mest det)

Det tok lang tid før jeg forsto mange menns manglende entusiasme for bryllup.

EN DAG FOR DEG?  Eller en dag for meg? Foto: Agnete Brun
EN DAG FOR DEG? Eller en dag for meg? Foto: Agnete Brun Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Jeg var nesten 33 før det slo meg at bryllup er brudens dag. Jeg skriver «slo meg» for det var akkurat slik det føltes, som noen som dasket meg i bakhodet fordi jeg hadde vært en idiot. Så klart bryllup er for bruden. Alt er jo lagt opp til det - ingen får se henne før hun kommer, alt starter når hun stiger inn i rommet til høytidelig musikk, eventuelt arm i arm med en far, og alle talene handler egentlig om henne.

Selv har jeg tenkt på bryllup som en stor fest. Når kjæresten har virket mindre interessert i tanken på en fin sommerdag i kjærlighetens tegn med venner og familie, har jeg tenkt irritert at jammen, dette kan jo bli vår dag, vi inviterer alle vi liker og får dem til å feire oss. Det trenger ikke å være noen big deal, slapp av, liksom.

Denne ideen av bryllup plasserer selvsagt også meg selv i sentrum av begivenhetene, men i det minste med en annen.

Det hører kanskje med til historien at nesten alle bryllup jeg har vært i har vært til venninner, dermed har min oppmerksomhet også vært rettet mot dem, og i all min stolte myrsnipethet har jeg ikke engang merket at oppmerksomheten var skjevfordelt.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.