ØKENDE: I Norge har passiv registrering av smitte vært viktigere enn smitteforebyggende innsats. Derfor er det fremdeles en eksponentiell vekst av MRSA og andre resistente bakterier i Norge, skriver innleggsforfatteren. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
ØKENDE: I Norge har passiv registrering av smitte vært viktigere enn smitteforebyggende innsats. Derfor er det fremdeles en eksponentiell vekst av MRSA og andre resistente bakterier i Norge, skriver innleggsforfatteren. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Antibiotika

Bruk av antibiotika må begrenses

Norden har vært passive observatører med hensyn til å forebygge spredning av resistente bakterier mellom mennesker og via miljø.

Meninger

I slutten av 1990-årene ble det stadig mer klart at pasienter som var i kontakt med helsevesenet i utlandet ofte kom hjem med infeksjoner med resistente bakterier som meticillinresistente gule stafylokokker; MRSA. På denne tiden fikk vi en statlig «pasientbro» til utlandet for pasienter som hadde behov for operativ behandling, men ikke kunne/ville opereres i Norge. De ble sendt til noen forhåndsdefinerte sykehus i Europa – for eksempel i Tyskland – som hadde en relativ lav forekomst av MRSA og trolig gode smitteverntiltak.

Men pasientbroen forsvant og manglende smittevern og resistente mikrober fikk stort sett blomstre fritt i hele Europa som ellers i verden. Siden 2004, da MRSA «eksploderte» ved sykehus i Europa, har mange land som England, Frankrike, Nederland og Tyskland gjort stor innsats for å redusere problemet. I 2005 sa statsminister Tony Blair at de store utbrudd av MRSA ved engelske sykehus skulle halveres, og tiltak førte til en betydelig reduksjon av problemet. Likevel er det slik i dag at resistente MRSA utgjør 30 til 50 prosent av alle invaderende, alvorlige infeksjoner med gule stafylokokker i Europa (ECDC).

De nordiske landene, inkludert Norge, har vært passive observatører med hensyn til å forebygge spredning av resistente bakterier mellom mennesker og via miljø. Vi har levd i en mikrobiologisk og geografisk avskjermet nisje inntil økt reiseaktivitet, billige medisinske behandlinger i utlandet og ukontrollert global matforsyning tok overhånd. Lite er gjort for å redusere innførsel av resistente mikrober til landet. I tillegg ble næringsmiddelkontrollen av all import av mat, drikke, dyr og fortilskudd lagt ned i 2004, på grunn av sentralisering og effektivisering ad modum NPM (New public management). I dag foretas det bare stikkprøver av importvarer.

I Norge har passiv registrering av smitte vært viktigere enn smitteforebyggende innsats. Derfor er det fremdeles en eksponentiell vekst av MRSA og andre resistente bakterier i Norge. Å forebygge infeksjoner og smitte er bedre enn å behandle sykehuspåførte infeksjoner med resistensdrivende antibiotika. Å forebygge er sikrere, mer etisk og moralsk, mer pasientvennlig, og sparer personell for smitte og sykdom. Forebygging er billig, effektivt – og utrolig mer økonomisk og innsparende i helsevesenet enn å behandle i isolater med bredspektret antibakterielle midler – ofte med usikkert resultat.