Det kler Dagbladet usedvanlig dårlig å bruke overskriften «Nødvendig med tvang» i lederartikkelen 25. februar. For oss som har fulgt Dagbladet fra oppgjøret med tvangsbruk i institusjoner på 1970-tallet, til dagens motstand mot tvangsreturer, signaliserer språkbruken at avisa nå vingler når det gjelder aksept av maktbruk.

Kommuners vilje og vedtak, i et spørsmål der de endatil har Stortingets 1995-vedtak om frivillighet i ryggen, ses på som noe som et sittende stortingsflertall vilkårlig kan overprøve. Vilkårlig? Ja, for det er indikasjoner på at utvelgelsen av de 13 kommunene som skal utsettes for tvangssammenslåing har skjedd etter hemmelige dragkamper der ikke bare lokaldemokratiet, men også faglige hensyn har kommet i bakgrunnen. Taperne er de som ikke har hatt «sin» hjemlige stortingsrepresentant i forhandlingsdelegasjonen.

At regjeringa gjennom å bruke tvang på denne måten oppnår å provosere fram ytterligere motstand i Kommune-Norge – utover den motstanden som allerede er skapt gjennom å endre de økonomiske spillereglene underveis og å misbruke fylkesmannsembetene i en rent politisk kampanje – er nesten vanskelig å forstå. Men Dagbladets redaksjonelle linje er å støtte opp om dette med argumenter av typen «det trengs», «helt nødvendig» osv. – understøttet av en formulering om at motstanderne «mener», der de har solid forskningsmessig grunnlag for å hevde at små kommuner gjør en (minst) like god jobb som store når det gjelder så godt som alle viktige tjenester til innbyggerne.