LESESAL: Flittige studenter på lesesal. Men hvorfor dropper så mange ut?'   Foto BONES/LARS EIVIND
LESESAL: Flittige studenter på lesesal. Men hvorfor dropper så mange ut?' Foto BONES/LARS EIVINDVis mer

Bruk gjerne mer tid på studiene!

Enhver utdanningsminister er forferdet over frafallet i høyere utdanning. Hva med å betrakte det som et uttrykk for at studenter ofte gjør fornuftige valg?

Meninger

Igjen er frafall i høyere utdanning på dagsorden. Utdanningsministeren finner situasjonen uholdbar og planlegger en rekke tiltak for å bedre gjennomstrømmingen. Hvorvidt dette vil lykkes er jeg usikker på, og jeg er enda mer usikker på om det er noen stor samfunnsmessig gevinst å hente dersom han faktisk skulle lykkes.

Frafall i høyere utdanning er nemlig ikke noe kjempestort problem. At noen bruker lenger tid enn forutsatt, eller at de endrer interessefelt og studieretning, er først og fremst uttrykk for at livet ofte arter seg litt annerledes enn strømlinjeformede utdanningsløp vil ha oss til å tro.

Det kan være mange grunner til at studenter ikke fullfører studiene på normert tid. Her er et knippe som etter min erfaring fra omtrent 30 år i høyere utdanning, som student og ansatt, er ganske vanlige:

1. Finansieringssystemet i høyere utdanning innebærer at institusjonene konkurrerer om studenter. Derfor bruker de meningsløst store ressurser på lite troverdig markedsføring. At noen som følge av det får lyst til å satse på noe som viser seg ikke helt å holde hva det lovet, bør ikke overraske noen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2. Nedvurderingen av praktiske fag og ferdigheter har skapt en følelse av at man må ha høyere utdanning. Det medfører at en del som begynner på akademiske utdanninger knapt har faglige forutsetninger for å komme i mål.

3. I 20-årene er det mye som frister og mye som skal erfares og oppleves. Å ta pause fra studiene for å reise jorda rundt eller gjøre noe helt annet er blitt ganske vanlig. Det kan man mene hva man vil om, men for mange arbeidsgivere vil en god del av det fremstå som verdifulle erfaringer.

4. En 19-årings interessefelt er ikke nødvendigvis fastlagt for godt. Det er ikke uvanlig å oppdage at man har valgt feil, og at man derfor skifter studieretning. Det trenger ikke å være noen ulykke.

5. Arbeids- og organisasjonserfaring er viktig også for de fleste studenter. Mange arbeidsgivere ser like mye på hva du har gjort utenom studiene som på selve utdanningspapirene. Både yrkeserfaring og frivillig arbeid i studentorganisasjoner kan telle positivt, selv om det kan forsinke studiene.

6. Ganske mange som får seg en deltidsjobb, oppdager at det er mulig å avansere i den. Kanskje får de tilbud om full stilling også. Uten at det helt var intensjonen, begynner de en yrkeskarriere, mens studiene avsluttes eller blir sterkt forsinket. Det er sånt som skjer og erfares ikke nødvendigvis som noe personlig nederlag for studenten.

Men aller viktigst er kanskje dette: Politikere og trendforskere benytter enhver anledning til å slå fast at framtidas arbeidsliv vil kreve fleksible, tilpasningsdyktige og ikke minst endringsorienterte ansatte. Men i så fall er vel det å skifte studieretning, eller å veksle mellom jobb og studier, en indikasjon på at ungdom er på riktig vei? Å legge strukturerte og rigide planer for de neste tre til fem årene av en 19-årings liv er nærliggende for en byråkrat, men lite aktuelt for de fleste ungdommer.