Brukbar nattbordslesning

«Alvemål» er tredje bind i Margaret Skjelbreds romanserie fra Vestfold. Boka kan leses separat, da den opplyser om innfløkte familieforhold og forutgående begivenheter som er nødvendige for å få grep om historien. Utbyttet vil imidlertid bli større hvis man leser de to første romanene, «Lerkehjerter» (1997) og «Vildresinn» (1998).

Sentralt i et stort persongalleri står de to venninnene Solfrid og Inger. Solfrid har levd alene med sin sønn Jakob. Barnefaren omkom på sjøen før Jakob ble født. Inger er gift med en alkoholiker som mer enn aner at deres eldste datter er frukten av en annen manns sæd. Denne mannen, som er lege, spiller likeledes en viktig rolle - i likhet med en mørkhåret rundbrenner av typisk 68-observans, som Solfrid p.t. er forelsket i. Tidlig kvinnefrigjøring og annen 68-ideologi tjener da også som bakteppe.

Begge de to kvinnene har altså et problematisk kjærlighetsliv, men det er temmelig stereotypt skildret. Et sikrere grep har forfatteren om den niårige Jakob. En viktig del av handlingen er lagt til et nedlagt småbruk som han og mora bruker som feriested. Naturskildringene derfra, især når Jakob har synsvinkelen, er det beste i romanen.

«Alvemål» er som forgjengerne jevnt liketil fortellerkunst - et par gode hakk over ukebladnivå, dog ikke av en slik kvalitet at de, så vidt vites, har vært vurdert til utgivelse i noen av våre store bokklubber.

Men man skal intet forsverge. Romanene er brukbar nattbordslesning for kvinner som var nådd kjønnsmoden alder i 1960- 70-årene. Så da så.