KOMMENTARER

FN-pin-debatten:

Bruker det nasjonale som hersketeknikk

Du er ikke bare norsk eller bare europeisk. Og historien om den moderne nasjonalstaten er lang og kronglete.

LANG HISTORIE: Folk har søkt sammen i fellesskap som deler tradisjoner og språk i tusenvis av år, men det er i løpet av de siste to hundre årene at nasjonalstaten er blitt den dominerende måten å organisere folk og land på. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
LANG HISTORIE: Folk har søkt sammen i fellesskap som deler tradisjoner og språk i tusenvis av år, men det er i løpet av de siste to hundre årene at nasjonalstaten er blitt den dominerende måten å organisere folk og land på. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det er, igjen, for noen, blitt et enten-eller. Med oss eller mot oss. Norge eller resten av verden. Flagg-pin eller FN-pin. Det er ingen tradisjon her til lands for at politikere skal gå med flagget på brystet. Men den fargerike, sirkelrunde pin’en som symboliserer FNs bærekraftmål, som den siste tiden har vært å se på brystet til medlemmer av regjeringen og kongefamilien, ble med en gang definert ut fra hva den ikke var.

Raskt ble det mumlet om hvorfor menn og kvinner i posisjoner ikke signaliserte sin tilhørighet til Norge, men til en overnasjonal organisasjon på den andre siden av havet. I mer skyggefulle hjørner av nettet fikk pin-bærerne det mest foraktelige navnet konspiratorikerne kan komme på: «Globalist».

Kravet om at det er nasjonaltilhørigheten og bare den som skal frontes er et nokså ytterliggående standpunkt i en debatt som har rast i tusenvis av år: Hvem er «vi», og hvem skal styre oss? Nasjonalstaten slik vi kjenner den er et nyere fenomen, og er blitt den dominerende formen for inndeling av makt og mennesker gjennom en lang historie der vi også har organisert oss i stammer, bystater og imperier.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer