Det er, igjen, for noen, blitt et enten-eller. Med oss eller mot oss. Norge eller resten av verden. Flagg-pin eller FN-pin. Det er ingen tradisjon her til lands for at politikere skal gå med flagget på brystet. Men den fargerike, sirkelrunde pin’en som symboliserer FNs bærekraftmål, som den siste tiden har vært å se på brystet til medlemmer av regjeringen og kongefamilien, ble med en gang definert ut fra hva den ikke var.

Raskt ble det mumlet om hvorfor menn og kvinner i posisjoner ikke signaliserte sin tilhørighet til Norge, men til en overnasjonal organisasjon på den andre siden av havet. I mer skyggefulle hjørner av nettet fikk pin-bærerne det mest foraktelige navnet konspiratorikerne kan komme på: «Globalist».

Kravet om at det er nasjonaltilhørigheten og bare den som skal frontes er et nokså ytterliggående standpunkt i en debatt som har rast i tusenvis av år: Hvem er «vi», og hvem skal styre oss? Nasjonalstaten slik vi kjenner den er et nyere fenomen, og er blitt den dominerende formen for inndeling av makt og mennesker gjennom en lang historie der vi også har organisert oss i stammer, bystater og imperier.