IKKE OVERRASKET: Man skal ikke være så overrasket av at de yngre generasjonene er historieløse, sier forstander i Det mosaiske trossamfund, Ervin Kohn, om flausen til Aftenposten. Foto: Hampus Lundgren / Dagbladet
IKKE OVERRASKET: Man skal ikke være så overrasket av at de yngre generasjonene er historieløse, sier forstander i Det mosaiske trossamfund, Ervin Kohn, om flausen til Aftenposten. Foto: Hampus Lundgren / DagbladetVis mer

Aftenposten:

Bruker helside på «jødespørsmål»-blemme

Aftenposten må på teppet overfor egne lesere.

Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen bruker i dag en helside i avisa til å si unnskyld for bruk av ordet «jødespørsmålet» i en nyhetssak publisert onsdag forrige uke.

- Det er fantastisk at de bruker såpass med plass. Bare da kan andre lære noe. Man skal ikke være så overrasket av at de yngre generasjonene er historieløse, og det er vår plikt å undervise dem, sier forstander i Det mosaiske trossamfund, Ervin Kohn, til Dagbladet.

Aftenposten har lagt seg paddeflat og snur nå alle steiner, ifølge redaktør Espen Egil Hansen. Dagens unnskyldning kommer i tillegg til avisas beklagelse forrige fredag.

Tilbakemeldinger fra leserne på hvorfor og hvordan en slik blemme kunne skje, krever et mer utfyllende svar, ifølge Hansen, som mandag presiserer at de ettergår hele produksjonsleddet. Alle ansatte har fått beskjed om flausen og hvordan de skal beklage den utad, skriver han.

Skrev om antisemittisme

Forrige onsdag skrev Aftenposten om venstresidens Israel-motstand. «Er de anti Israel eller antisemitter? Spørsmålet splitter venstresiden på begge sider av Atlanteren», var artikkelens tittel på nett.

I papirversjonen sto det imidlertid følgende: «Jødespørsmålet splitter venstresiden på begge sider av Atlanteren».

- Historien gjør at ordet «jødespørsmålet» ikke er sammenliknbart med andre «spørsmål», som eksempelvis ulvespørsmålet. Ved å bruke det ordet sier man at man har et problem med jødene og at noe må gjøres med dem, sier Kohn.

For å sette poenget sitt i kontekst, legger Kohn til at nazistene i organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen har en egen samleside for artikler som tar for seg konspirasjonsteorier om det høyreekstremister kaller «jødespørsmålet».

Om Aftenpostens opprinnelige artikkel, mener Kohn at antisemittismen egentlig ikke har noe med jøder å gjøre.

- Noe av dens særegenheter er at den ikke krever jødisk tilstedeværelse. Vi hadde antisemittisme i Norge før vi hadde jøder i landet. Å fokusere på jøder når man diskuterer antisemittisme er som å fokusere på mobbeofferet i en mobbesituasjon i skolegården, og spørre Kåre hvorfor han blir mobbet av Per, og ikke hvorfor Per mobber.

- Arbeidsuhell

- Jeg bruker også ordet historieløst i min unnskyldning i dag. Så da er jeg og Kohn enig, sier sjefredaktør i Aftenposten, Espen Egil Hansen, til Dagbladet.

Han fortsetter:

- Dette er et rent arbeidsuhell som skjedde da vi forkortet en tittel. Selve saken er god og setter søkelyset på antisemittisme. Jeg ønsket i dag å si unnskyld for bruken av dette ordet. Det var ikke vondt ment.

På side tre i dagens avis skriver Hansen at Aftenposten «forstår at begrepet skaper uheldige assosiasjoner, og det gjør inntrykk på oss at feil vi gjør forårsaker smerte hos mange lesere. Denne erkjennelsen har en skjerpende og bevisstgjørende effekt på oss.»

LEGGER SEG FLAT: Espen Egil Hansen i Aftenposten. Foto: NTB Scanpix
LEGGER SEG FLAT: Espen Egil Hansen i Aftenposten. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Tung arv å bære

Hansen bruker i dag også spalteplass på å omtale Aftenpostens krigshistorie, som han beskriver som «en tung arv å bære».

- Under krigen avsatte nazistene avisledelsen og rekrutterte regimevennlige ledere fra avisas egne rekker. Aftenposten ble i krigsåra redigert på okkupasjonsmaktens premisser, skriver redaktøren.

- I tillegg til dette er det et faktum at Aftenposten både i ledere og reportasjer gjennom store deler av 30-åra ga uttrykk for holdninger som speiler en antisemittisk tankegang, forteller han.

Uttrykket «Den endelige løsning på jødespørsmålet», på tysk «endlösung der Judenfrage», viser til Henrich Himmler og Nazi-Tysklands plan for å utrydde jødene, skriver Store norske leksikon.