Bruksting og relikvie

Vincent Van Goghs malerier av bruksgjenstander åpenbarer en eksistensiell sannhet for Martin Heidegger og R.B. Kitaj.

«Arbeidsskrittenes besvær stirrer ut av den mørke åpningen i skoenes utgåtte indre. I skoene er den langsomme gange oppsamlet, der den vandrer gjennom de vidstrakte og ensartete furer på en åker hvor vinden blåser kaldt. På læret ligger jordens fuktighet og mørke. Under sålene glir markveiens ensomhet forbi mens kvelden faller på. Jordens tause tilrop lyder i skoene, den stillferdige gavmildhet i det modne korn og den uforklarte selvfornektelse i den øde vintermarken.»

  • Slik beskrev Martin Heidegger det mest kjente av Vincent van Goghs malerier med velbrukte bondesko som motiv. Beskrivelsen står i den tyske filosofens kjente skrift «Kunstverkets opprinnelse» fra 1935- 36, som Pax Forlag utga som start på sin nye serie ARTES i sommer. I dette kunstverket åpenbares at brukstingen egentlig er et værende , mente Heidegger. Og definerte kunstens vesen som: «Det værendes sannhet i-verk-settelse av seg selv.»
  • Vincent van Gogh er også aktuell (fram til 17. september) på den store utstillingen «Møter» , der National Gallery i London lar internasjonalt kjente kunstnere fra Francesco Clemente til Jeff Wall gå i billedmessig dialog med noen av museets klassiske mesterverker. Den amerikanske maleren R.B. Kitaj valgte et annet av hollenderens berømte motiver med en bruksting, som har den personlige tittelen «Van Goghs stol» . Et enkelt, solid møbel som står på ateliergulvets murfliser, og hvor malerens røykesaker ligger på vidjesetet.
  • Kitaj er ikke bare en billedkunstner av rang, men har også ordet i sin makt. Forgjengerens verk får følgende beskrivelse: «Vincents tomme stol handler om ensomhet. Den erstatter det herlige begrepet om Jeg og Du , som ga ham så mange nederlag, med det mindre meningsfulle begrepet Jeg og Det. » Stolen ble malt rett før Gauguin forlot og vraket van Gogh som venn, og Vincent ser sin atter isolerte eksistens i det «værende» brukstingen får i bildet.
  • Kitajs billedmessige tilsvar har tittelen «Milliardæren i Vincents stol» , og i dette maleriet troner en smilende, sigarrøykende herre på setet. Stolens funksjon som bruksgjenstand er bare tilsynelatende, for her er en ny sannhet på ferde i verket. Kitajs «i-verk-settelse» er stolens økonomiske verdi som relikvie fra en tragisk kunstnerskjebne.