Brukte 23 år på å gi ut debutromanen

Lars Ove Seljestad hadde ikke trua på seg selv som forfatter.

(Dagbladet): - Jeg visste jeg hadde prøvd å skrive en roman, men skjønte ikke at det var et manus. Det er en av de tøffeste bøkene jeg har skrevet, sier Lars Ove Seljestad (54) om debutboka «Blind» i denne ukas Bokpod.

Da han var 21 år sendte han inn et utvalg av dikt til forfatteren Olav Hauge, etter å ha søkt på forfatterstudier i Bø. Men da svaret fra Hauge kom, hadde han akkurat fått avslag på søknaden til studiet, og leste det håndskrevne brevet med sarkasme.

- Det stod «Til herr Lars Ove Seljestad. Så du driver og skriver dikt, du.»

Han tolka det som at det ikke var bra og han mista motet - til tross for at det stod at diktene han hadde lagt med ikke så verst ut.

Siden mai har tidligere Dagblad-journalist Hallgeir Opedal intervjuet norske forfattere i «Bokpoden», et samarbeidsprosjekt mellom Monkberry og Dagbladet. «BokPoden» er et ukentlig, timelangt dybdeintervju du kan laste ned på iTunes eller spille av på Dagbladet.no.

Mye skuffelse og sinne Lars Ove Seljestad forteller i ukas intervju at han slo forfatterkarrieren fra seg, fordi han følte han måtte studere og jobbe, og våget ikke å satse på skrivingen.

I ukas Bokpod forteller han om da faren døde i 2000, og at han da gikk inn i en tung periode. Han ble deprimert, skuffa og nedfor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I denne perioden fikk Seljestad plass på skrivekunstakademiet i Bergen, og skrev masse. Da de fikk beskjed om å skrive en til to sider, skrev Seljestad fem.

- Det var så mye som skulle ut. Skuffelse, fortvilelse og sinne.

Det magiske rommet Det tok nesten 23 år fra han sendte inn diktene til han debuterte med romanen «Blind». Da telefonen ringte fra Cappelen som ville gi ut romanen, stod han på det vanlige rommet sitt på et pensjonat i Bremen. På det magiske rommet, som han kaller det, hvor han har funnet ro og frihet.

- Jeg gikk ned i knestående på de myke teppene på rommet, erindrer han i ukas Bokpod.

Dette pensjonatet han bodde på har vært viktig for hans forfatterskap. Det var her han begynte å skrive.

Måtte få livet tilbake på beina Til Dagbladet utdyper Seljestad hva som skjedde på de 23 årene mellom innsendinga av diktsamlinga, og utgivelsen av debutromanen.

ÅPENHJERTIG: Lars Ove Seljestad (54) brukte lang tid på å ta sjansen som forfatter.
ÅPENHJERTIG: Lars Ove Seljestad (54) brukte lang tid på å ta sjansen som forfatter. Vis mer

- Jeg hadde begynt å tvile på om jeg ville skrive dikt, så det ble studier og jobb. For rundt 15-16 år siden opplevde jeg en vanskelig tid med min fars død og at kona og jeg skilte lag, og jeg tenkte på hva i all verden jeg skulle gjøre for å stable livet mitt tilbake på beina, forteller Seljestad.

Han tenkte tilbake på ungdomsdrømmen, hvor målet var å skrive bøker. Da han søkte og kom inn på skrivekunstakademiet i Bergen, visste han at dette var en mulighet han bare ville få én gang i livet.

Fordi han fikk tilgang på lån og stipend som student, hadde han også mulighet til å bruke all tiden sin på å skrive.

Må komme seg videre På pensjonatet i Bremen skrev han alt han kunne. Det faste rommet hans var et tårnværelse, og det var ingenting som forstyrret ham.

- Det lå helt perfekt. Derfor var nedleggelsen det verste som kunne skje, sier han og ler.

Han har mange minner fra tiden i Bremen, og savner rommet han beskriver som «ørnereiraktig». I Bremen lå alt perfekt for Seljestad, og de tingene han er avhengig av i en skriveperiode, var like utenfor døra.

- Men det er tapt, og jeg må komme meg videre. Men jeg er på jakt etter et lignende sted å skrive, forteller han.