FULLTREFFER IGJEN: Igjen får hun strålende anmelder, nå for novellesamlingen «Vinternoveller». - Versjon førti er den som pleier å komme på trykk. Først skriver jeg fortellingen som et langt råstoff. Så bruker jeg gulvet og klipp og lim-teknikk, forteller forfatter Ingvild H. Rishøi (35). Slikt tar tid. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FULLTREFFER IGJEN: Igjen får hun strålende anmelder, nå for novellesamlingen «Vinternoveller». - Versjon førti er den som pleier å komme på trykk. Først skriver jeg fortellingen som et langt råstoff. Så bruker jeg gulvet og klipp og lim-teknikk, forteller forfatter Ingvild H. Rishøi (35). Slikt tar tid. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Brukte tre år på tre noveller

Og igjen får Ingvild H. Rishøi kritikerros så det holder.

(Dagbladet): «Alexa tisser på seg når vi kommer til Linderud».

Slik starter den første novellen i «Vinternoveller». Ei ung alenemor har bare 60 kroner som skal holde over helga, likevel gir hun 20 kroner til en tigger. Mora lover dattera som fryser, ny truse. Men trusa koster 49 kroner. I prøverommet sprekker mora. Som leser blir jeg fortvilet, nesten på gråten. Jeg vil hjelpe den unge mora, og gjerne være barnevakt. Går det bra? Det må gå bra.

- Jeg prøvde bukser på Lindex. I prøverommet ved siden av, var det ei dame og ei lita jente som hadde tisset på seg. Det ble den første setningen. Den mora burde få royalties. Hvis noen kjenner seg igjen, får de melde seg, sier Ingvild H. Rishøi.

Også anmelderne blir rørt av den unge mora og dattera.

- Jeg blir glad når jeg hører at folk gråter. For jeg vil jo berøre. —Hvorfor? —Når jeg leser, er det det jeg leser for. For å bli berørt og forsvinne.
Langsom Tre noveller som til sammen utgjør 129 sider.

- Jeg har bare skrevet tre noveller på tre år. Jeg ble litt trist da jeg tenkte på det. Men jeg skal jo leve til jeg blir hundre, da har jeg 65 noveller igjen til å skrive, ler hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2007 debuterte hun med «La stå». Jan Kjærstad skrev: «Ari Behn fikk terningkast seks for sin debut-novellesamling. Jeg høyner for Ingvild Rishøi».

Novellene hennes omtales som «presise» og «mystiske», og igjen er anmeldelsene strålende.
Klipper og limer Skriveprosessen er langsom.

KIKKER PÅ FOLK:  Forfatter Ingvild H. Rishøi liker seg der det er folk, gjerne i by, og gjerne på østkanten. Her er hun på Søstrene Nordby på Tøyensenteret - der også en av karakterene hennes i den siste novellen får jobb. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
KIKKER PÅ FOLK: Forfatter Ingvild H. Rishøi liker seg der det er folk, gjerne i by, og gjerne på østkanten. Her er hun på Søstrene Nordby på Tøyensenteret - der også en av karakterene hennes i den siste novellen får jobb. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Før har jeg alltid hatt en plan, denne gangen var min strategi at jeg skulle ha det gøy. Dette yrket er jo selvvalgt. Hvis jeg ikke har det gøy, kan jeg like gjerne tjene penger.

Først skriver hun historien som et langt råstoff.

- Jeg lager en lang print som jeg klipper opp i biter. Så limer jeg inn bitene på ulike plasser. Jeg bruker teip på gulvet. Det er krevende å bestemme hvilken info som skal komme når, sier hun og legger til.

- Det er et utrolig saktegående arbeid, og jeg kan ikke forklare hvorfor det går så sakte. Jeg jobber jo hver dag.
— Vil ikke bruke folk -Karakterene hennes er sårbare. Ofte er det små hendelser som utløser emosjonelle ras.
—I visse situasjoner er alle sårbare. Mora føler at dattera ser rett gjennom henne. Faren i den andre novellen prøver å ikke gå på bar. Kanskje prøver du å begynne et nytt liv, men det gamle livet drar deg tilbake. Som forfatter prøver jeg å skape gjenkjennelse.

- Hvorfor er du opptatt av frynsete, sårbare folk?

- Folk som er skeive og rare, interesserer meg.

Som forfatter vil hun — for alle del — ikke være ovenfra og ned.

PRISDRYSS: Ingvild H. Rishøi fra Kjelsås i Oslo ble tildelt Språklig samlings litteraturpris i 2011. Hun fikk prisen for sitt folkelige og radikale bokmål i intense noveller som tematiserer tap og smerte, ofte opplevd gjennom barneøyne. 
Foto: Morten Holm / Scanpix
PRISDRYSS: Ingvild H. Rishøi fra Kjelsås i Oslo ble tildelt Språklig samlings litteraturpris i 2011. Hun fikk prisen for sitt folkelige og radikale bokmål i intense noveller som tematiserer tap og smerte, ofte opplevd gjennom barneøyne. Foto: Morten Holm / Scanpix Vis mer

- Jeg er redd for at jeg bare skal bruke svake folks historier og brette ut, for min egen skyld. Men novellene er ingens historier, heller ikke mine.

 Hun bor på Ammerud i Groruddalen i Oslo. Skrivekontoret er på loftet til en persiennebutikk på Kalbakken. Det er et fint sted.

- Jeg jobber fra klokka ni, men jeg jobber så få timer at jeg ikke kan si det høyt. For da får jeg aldri mer arbeidsstipend.