Brummstein

Brummende skisse av mellomeuropeisk nittenhundretallsånd.

BOK: «Hvis Eiffeltårnet i sin fulle høyde representerer jordas alder, så oppsto menneskerasen samtidig med det ytterste malingslaget på knoppen helt øverst ... Ble hele tårnet bygd med det ene formål å plassere dette malingslaget?»

Bildet er hentet fra Mark Twain - og spørsmålet stilles i begynnelsen av «Brummstein», en underlig liten trykksak som rommer en rekke skjebner, essayistiske tidsriss og polemikk.

Lysglimt

Ikke minst inneholder boka rene vitenskapelige fakta om jordas begynnelse: megatsunamier (kjempeflodbølger) og tektoniske jordskjelv. Dette ment for å sette våre korte liv i en tidsgeologisk sammenheng. Nærmere bestemt dreier boka seg om det dramatiske og gjennomanalyserte nittende århundre, som i et geologisk år knapt er mer enn et lysglimt.

Sentralt står en stein hentet opp fra en hule ved Alpene i 1907, en stein med en «brumming» som ifølge boka skal romme 125 millioner års akkumulert jordskjelv.

Vi følger så steinens reise gjennom dens eiere. Det er typer som alle eksemplifiserer tidsånden i Mellom-Europa: Det esoteriske ekteparet som fant steinen under sin jakt etter livsgåten, og anarkistnevøen som kaster avføring på ministrene i stedet for å gå til «væpna kamp».

Harselas

Typene her er langt fra opplagte. På sin skakke, patetiske måte befinner de seg hele tida litt på siden av de store begivenhetene - liksom lagerarbeideren som finner steinen i en gjenglemt koffert eid av en jødinne på flukt, og som på tysk reglementert vis våker over lageret under hele krigen, nedtegner og katalogiserer. Inntil steinen kommer i hendene på en unggutt som sultet seg gjennom etterkrigstida og som vil bli kapitalist. Han gifter seg med en malerinne som lager «kunst» av steinen, og her benytter Adolphsen anledningen til en litt ellevill harselas over det moderne kunstliv. Og den Borges-aktige brummingen til tross, rent tematisk er ikke denne knappe og velskrevne boka veldig original. Likevel er det en svært innholdsrik og formlekker liten skisse til noe som kunne blitt en langt dårligere mastodontroman.

Det skyldes både at markedet snart må være mettet på ambisiøse mellomeuropeiske nittenhundretallsromaner og - for å bruke et bilde fra en annen kunstart - fordi den antydningsvise skissen ofte er langt bedre enn det altfor gjennomarbeidede ferdige maleri.