«Bruser med Fjøra?»

MORTEN PEDERSEN skriver i Dagbladet 1.3. at «Norges Fotballforbund utviste et markeringsbehov langt over middels da de ga Simen Brenne to kamper karantene etter utvisningen mot Rosenborg». Påstanden vitner om at Pedersen ikke har satt seg godt nok inn i hvordan dette systemet fungerer. Det bør man kunne forlange av Dagbladets fotballekspert.Det var for så vidt flere påstander i Pedersens artikkel som kunne vært kommentert her. Jeg skal i denne omgang nøye meg med å forklare hvordan rettssystemet fungerer.

NFF ER EN medlemsorganisasjon som består av 1.841 medlemsklubber, med til sammen 25.848 lag. Det er klubbene, som på Forbundstinget annethvert år vedtar lover og regler for norsk fotball. Godt forberedte forslag som framføres på tinget bør ha gode muligheter for å bli vedtatt.

DET ER OGSÅ klubbene som velger de personene som skal sitte i henholdsvis Doms- og sanksjonsutvalget og Ankeutvalget. I tillegg har Forbundstinget etablert et Disiplinærutvalg med medlemmer oppnevnt av Forbundsstyret, som skal behandle saker vedrørende advarsler, utvisninger og bortvisninger. Disse ulike organene skal sikre klubbene rettslig likebehandling, og deres avgjørelser kan ikke overprøves av politisk valgte organer. Alle klubber har adgang til, og blir oppfordret til, å komme med sin forklaring før beslutninger tas i disse organene. I Brenne-saken valgte Lillestrøm å ikke benytte seg av denne muligheten.

INGEN AV DE VALGTE eller oppnevnte medlemmene i NFFs ulike dømmende organer har en agenda som går ut på å markere seg overfor klubbene. De skal kun sørge for at regelverket som klubbene selv har vedtatt, blir overholdt, og at like saker behandles likt. Er en klubb uenig i avgjørelsen, kan saken ankes. Da blir den behandlet av et nytt organ, uavhengig av det utvalget som fattet beslutningen i første instans.