Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Brutal, men snubler i ambisjonene

«Da 5 Bloods» gir oss et nytt blikk på Vietnamkrigen, som ikke kunne kommet på et bedre tidspunkt.

I snart fire tiår har regissør Spike Lee utforsket rasistisk motivert vold på film. Sist i den prisbelønte satiren «BlacKkKlansman», om to politiagenter som infiltrerer Klu Klux Klan. En gang i tiden ble filmene hans regnet som kontroversielle, som «Do the Right Thing» fra 1989. Sett i lys av Black Lives Matter, er den uhyggelig profetisk. Filmen forteller den sanne historien om en sort mann som blir kvalt til døde av en politimann, og hvordan hendelsen ildner til opprør i Brooklyn.

«Da 5 Bloods»

4 1 6

Drama- og krigsfilm

Premieredato:

12. juni

«En modig film, på mange måter.»
Se alle anmeldelser

Utstyrt med samme vilje til å utforske rasemessige spenninger, har Lee denne gangen regissert et moderne kapittel om afroamerikanernes innsats under Vietnamkrigen. Det er den første i sin sjanger.

Ekspedisjon

Filmen følger fire afroamerikanske krigsveteraner: Paul (Delroy Lindo), Eddie (Norm Lewis), Otis (Clarke Peters) og Melvin (Isiah Whitlock Jr.). Etter over 40 år i USA, vender de tilbake til Vietnam for å oppspore levningene etter sin falne troppssjef, Norman (spilt av «Black Panther» Chadwick Boseman). Norman er for dem en frelserskikkelse, deres «Malcolm and Martin», som i sin tid oppdro troppen til å følge en etisk kodeks og et nestekjærlighetsbud. Sammen med Pauls sønn, reiser kvartetten til Vietnam for å hedre hans minne, men det kommer fort fram at de er mest interessert i å finne skatten som ble begravd med han.

Parallelt er vi i 1968, milevis unna studentopprørene. I tette jungler kjemper yngre utgaver av dem selv mot vietnamesere. En dag får de høre nyheten om drapet på Martin Luther King Jr., som selv kritiserte amerikansk intervensjon. Det går opp for dem at de står i en lojalitetsspagat: De kjemper en krig på vegne av hvite amerikanerne, for rettigheter de selv ikke har i hjemlandet. Med ett innser de at deres krig forløper i USA.

Klaustrofobisk jungelkrig

Fortiden kan ikke begraves. Landminene venter fortsatt under bakken, Vietnam lider fortsatt under skadevirkninger etter Agent Orange og - som en veteran nevner i forbifarten - «we all got PTSD». Det går ikke lang tid før vi forstår at de befinner seg i det samme nådeløse landskapet de en gang forlot.

Den første timen går ganske trått av sted, men filmen tar seg omsider opp i spenningsnivå. Da er den klaustrofobisk og nærgående brutal. Skattejakten, som i seg selv er ganske kjedelig, ender i et blodig oppgjør innad i møte med de lokale bandittene. Veteranene blir raskt konfrontert med deres gamle udåder. Det er som om blodet på hendene deres har størknet permanent.

«Da 5 Bloods» slekter på en rekke kanoniserte Vietnamkrig-filmer. Først og fremst er den en hommage til «Apokalypse nå!». Hyllesten blir aller tydeligst i det beslektede plottet – et oppdrag som leder soldater langt inn i jungelen - og i bruken av verdens mest dramatiske lydspor, Wagners «Valkyrierittet».

Visuelt leken

«Da 5 Bloods» leker vågalt med formater, arkivklipp og tidshopp, tidvis i nostalgisk 70-talls koloritt. De visuelle valgene hadde i seg selv fortjent en kinopremiere. Rikelige referanser til svart kultur løfter også filmen, som et fint lydspor med Marvin Gaye-låter.

Men når det kommer til stykket tynges filmen av det sterke ønsket om å formidle et slagkraftig budskap. Det ender for insisterende til å bli særlig tankevekkende. Nikkene til USA 2020 er mange - Trump-caps som OxyContin-epidemi – og det er ikke mangel på narrative vendinger som scorer politiske poeng. Filmskaperne ser ut til å ha ofret plott til fordel for aktualitet. Det blir fort gjennomsiktig.

«Da 5 Bloods» snubler i sine ambisjoner om å bli en politisk kruttsalve, men ender opp med å fortelle en helt annen side av Vietnamkrigen enn den vi har hørt før. En modig film, på mange måter.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!