BRUTALT: «Det er et paradoks at politikerne nå ønsker å rive Agder Teater begrunnet i investeringer gjort i et nybygg hvor man nettopp har argumentert for å prioritere høy arkitektonisk kvalitet», skriver kronikkforfatterne. Foto: Per Løchen / NTB Scanpix
BRUTALT: «Det er et paradoks at politikerne nå ønsker å rive Agder Teater begrunnet i investeringer gjort i et nybygg hvor man nettopp har argumentert for å prioritere høy arkitektonisk kvalitet», skriver kronikkforfatterne. Foto: Per Løchen / NTB ScanpixVis mer

Brutalismen står for fall

Man river ikke viktige kulturminner, man bevarer dem.

Meninger

Norsk brutalisme står for fall. I tillegg til Y-blokka og Høyblokka i Regjeringskvartalet, er også gamle Agder Teater i Kristiansand rivningstruet etter at teatervirksomheten flyttet til nye Kilden. Agder Teater er et klassisk eksempel på norsk brutalisme midt i bybildet av Kristiansand, med en fasade preget av et 340 kvadratmeter stort veggrelieff av Henrik Finne. Et flertall av politikerne, med ordfører Arvid Grundekjøn i spissen, argumenterer for verdiene som kan realiseres i tomten. Tidligere og nåværende byantikvarer nekter å uttale seg om verdien i kulturminnet. Også i spørsmålet om riving av bygningene i Regjeringskvartalet er hensynet til kulturvern så langt nedprioritert i de offentlige rapportene.

Samtidig har staten brukt 384 millioner kroner på å rehabilitere Eidsvollsbygningen. Få har stilt spørsmål ved det. Selvfølgelig skal vi ta vare på en vakker bygning med så stor historisk betydning. «Eidsvoll er mer enn et sted», sa HKH Kong Harald i sin tale ved åpningen 16. februar. Det er ikke bare en panelt tømmerbygning i to etasjer med forseggjort interiør og valmtak vi vil bevare. Vi vil ta vare på det fysiske uttrykket for vår historie og nasjonsbygging. Eidsvollsbygningen er mer enn et hus; det var her 112 menn samlet seg og laget grunnloven.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor er ikke bevaringsbehovet like innlysende når det kommer til Høyblokka, Y-blokka eller Agder Teater? Alle bygningene er gode og unike eksempler på norsk etterkrigsmodernisme. De representerer byggingen av landet etter krigen og forteller viktige kapitler i vår historie. De gir byen historisk dybde. De er bygget med høy kvalitet, bidrar til gode og meningsfylte byrom og kan tilpasses ny bruk og dagens miljøkrav.

Brutalismen er lite verdsatt som arkitektonisk stilretning i Norge. Kanskje skyldes det at den ennå er for ung til at folk flest ser verdien i bygningene fra denne perioden. Norsk Form og Teknisk museum har forsøkt å endre på det med utstillingen «BRUTALT? Det 20. århundrets arkitektur dokumentert av Teigens Fotoatelier», som nå vises på Norsk Design- og Arkitektursenter. Teigens vakre bilder får oss til å stoppe opp og legge merke til de fine bygningene som fins rundt oss. Alle kvaliteter i byrommet er ikke umiddelbart tilgjengelige. Vi trenger noen som får øye på dem, peker på dem og får oss til å heve blikket når vi går forbi.

Bak utviklingen av offentlige bygg ligger ofte nøye vurderinger av samfunnsmessige hensyn og ambisjoner. Arkitekturen er et uttrykk for tiden bygningene blir reist i, og de beste eksemplene gir gode bilder på samfunnets tilstand og ambisjoner. Eller som Louis Becker fra Henning Larsens tegnestue i Danmark nylig uttalte: «Arkitektur er å bygge samfunnets ambisjoner i fysisk form.»Arkitektur er mer enn form, og bygg er mer enn bygninger. De er meningsfylte uttrykk for vårt samfunn og vår kultur som har stor betydning i folks liv. Derfor må man i rivingsspørsmål ta hensyn til mer enn kroner og øre. Man må tenke på bymiljø, nasjonal og internasjonal betydning og man må evne å tenke lenger fram og tilbake enn her og nå.

Det tar tid før en bygning blir omfattet av formelt vern, og med dagens byvekst og utbyggingspress er arkitekturarven fra vår nære fortid spesielt utsatt. Det er ikke alltid lett å se verdien av bygninger. Derfor må vi ha tillit til kulturminnefaglig kompetanse som ser de verdiene for oss.

Riksantikvaren har sjelden vært tydeligere i sine vurderinger enn når de nå redegjør for bevaringsverdien til Regjeringsbygningene. Vi må ta oss råd til både disse og Agder Teater, og i noen sammenhenger prioritere kulturminnet fremfor utviklingspotensial og eiendomsverdi. I et livsløpsperspektiv er det vanskelig å kompensere miljøkostnadene ved å rive eksisterende bygningsmasse og bygge nytt. Når bevaringsverdien ut fra både arkitektoniske og historiske perspektiver er så åpenbare, bør prioriteringene gi seg selv.

Det er et paradoks at politikerne nå ønsker å rive Agder Teater begrunnet i investeringer gjort i et nybygg hvor man nettopp har argumentert for å prioritere høy arkitektonisk kvalitet. Kommer noen til å se verdien av Opera-bygget i Oslo eller Kilden i Kristiansand om 60 år? Det er ikke sikkert. Men det blir mer sannsynlig om staten sikrer at kulturminnefaglige vurderinger tillegges vekt i politiske beslutninger om riving eller bevaring. Samfunnsverdier måles ikke i kroner alene.

Saken om riving av Agder Teater er nå til ny høring på grunn av innsigelser i fylkestinget. Alle skal høres. Men er alle like gode til å se?