Anmeldelse: Eva Weel Skram - «Sleppe tak»

Brutalt ærlig

Vakker melankoli fra Eva Weel Skram.

HØYT NIVÅ: Med «Sleppe tak», som slippes i morgen, bekrefter Eva Weel Skram at hun gjorde et lurt valg da hun gikk over til å synge på morsmålet. Foto: Julia Marie Naglestad
HØYT NIVÅ: Med «Sleppe tak», som slippes i morgen, bekrefter Eva Weel Skram at hun gjorde et lurt valg da hun gikk over til å synge på morsmålet. Foto: Julia Marie Naglestad Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Sleppe tak»

Eva Weel Skram

Visepop

Utgitt: 2021
Plateselskap: Heartmaker Music / Warner Music

«En mer moden Eva Weel Skram.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: På sitt forrige album følte Eva Weel Skram at det var riktig for henne å «Finne heim» (2018), og det er gledelig å konstatere at hun har funnet roen der - og ikke bare på grunn av coronaen.

På dialekt

Med «heim» tenker jeg også på at hun de siste åra har sunget på dialekt. Vendepunktet var nok særlig TV2-serien «Hver gang vi møtes» i 2016, der hun fikk smaken på å synge på morsmålet. Kritikerne likte det også.

Hjemme er også studioet hun har med ektemannen Thomas Stenersen. De har vært en duo siden de møttes under en «Idol»-turné for snart 16 år siden og ble raskt Eva & The Heartmaker. Sammen lager de all musikken.

Debuten

«Kan bli starten på noe stort», skrev Dagblad-anmelder Fredrik Wandrup da duoen albumdebuterte med «Behind Golden Frames» i 2006. Året før kom hun til finalen i den aller første «Idol»-sesongen, sammen med en annen av Sogndals store døtre, Tone Damli Aaberge. Ved siden av Kurt Nilsen er de to også blant dem som er kommet lengst etter sin «Idol»-deltakelse.

Moden

Byttet av språk på «Finne heim» ga Dagbladets anmelder en markant debutfølelse - og Eva flere radiohits. «Sleppe tak» gir denne anmelderen en sterk følelse av musikalsk modenhet og ikke minst trygghet på eget prosjekt. Bak seg har hun og Thomas en fin og «disiplinert» gjeng med musikere.

Albumet åpner med mykt gitarspill og forsiktige pianotoner, før strykere setter stemningen. Få artister har som Eva evnen til å formidle triste historier på en så fin og vakker måte. Hun har skrevet seg gjennom personlige problemer som mobbing og bulimi og kommet styrket ut i den andre enden.

Personlig

Med sin personlige vri, gjennom å bruke seg sjøl og egne opplevelser, har Eva stått fram som en av våre fineste «nye» tekstforfattere. Tekstene blir ikke dårligere av at hun har samarbeidet med Trygve Skaug på fire av ni låter. Sistesporet er Halvdan Sivertsens «Tom snart ti» med KORK, fra feiringen av Halvdans 70-årsdag i Oslo Spektrum for et år siden. Den kunne like gjerne vært skrevet av Eva.

Flukt

Et nøkkelspor er tittelsporet om 15 år gamle Eva som forlater Sogndal for å begynne på musikklinja på videre­gående i Sandane. Det ble en slags flukt for henne, og teksten er nesten brutalt ærlig og sår. Mora grein da hun dro, og først nå forstår hun hvorfor. 20 år seinere gruer hun seg til egne barn skal løsrive seg på samme måte.

«Frå å alltid vite kor eg var
Det å aldri ha heilt oversikt
Ikkje vite ka som foregikk
Frå å være den eg lente meg på
Til å ikkje lenger kunne nå
inntil meg sånn som du gjor’
Tjue år har gått sia eg fór»

Joni Mitchell

Gitarintroen på «Ustoppelig» minner om Joni Mitchells «Big Yellow Taxi», og det behøver ikke å være helt tilfeldig. Eva har mange av de samme kvalitetene i seg som Joni og for eksempel vår egen Kari Bremnes (for eksempel i «Ryggen rak»). Best, ved siden av tittellåten, er den optimistiske pop-perlen «Kom igjen».

Eivind Buenes strykearrangementer må også framheves, effektuert på beste vis av Kaja Fjellberg Pettersen (cello) og Madeleine Ossum (fele/bratsj). Produsent Eivind Helgerød balanserer fint mellom det akustiske lydbildet og forsiktig og smakfull bruk av synth.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer