Filmanmeldelse: «Si ingenting», dokumentar om Kamelen

Brutalt ærlig

Kamelen gjør seg endelig forstått i en dokumentar som kunne hatt mer nerve.

SE TRAILER: Rapartisten Kamelen er blitt kjendis i Norge. På grunn av musikken, men kanskje særlig på grunn av flere møter med politiet. I "Si ingenting" blir vi kjent med Marcus, mennesket bak artistnavnet. Video: Norsk Filmdistribusjon Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Bergenseren Marcus Kabelo Møll Mosele, også kjent under artistnavnet Kamelen, fikk sitt gjennombrudd med låta «Si ingenting» i 2015. Siden da har han rukket å bli nominert til flere musikkpriser, og i dag topper han norske hitlister med Ballinciaga-samarbeidet «Fakk min x».

«Si ingenting»

Dokumentar

Regi: Rolv Lyssand Bjørø
Skuespillere: Marcus Kabelo Møll Mosele, Leo Ajkic m.fl
Premieredato: 26. august 2022
Aldersgrense: 9 år

«For svak ramme til å bli den moderne underdog-historien man håper på»
Se alle anmeldelser

Det hele er ekstra spesielt når man vet at Kamelen har vært i klammeri med loven halve livet. Alt fra volds-, rans- og narkotikasiktelser har hengt over det snauklipte hodet siden tenåra, og dette har han tatt med seg inn i musikk-karrieren.

Dette er det blitt film av. I over to år har filmskaper Rolv Lyssand Bjørø fulgt Kamelen for å se hva som gjør Bergens store sønn så spesiell. Resultatet er dokumentaren «Si ingenting», som gutser rundt Kamelens komplekse liv, men som har en for svak ramme til å bli den moderne underdog-historien man håper på.

Men Marcus først.

Dødser

Å være ham, må være som å drikke en mugge kaffe like før man legger seg. Det går ikke an å sitte i ro. Energisk, impulsiv, varm og kjærlig på nærmest en og samme gang. Fliret hans nekter å forsvinne. Han beklager seg etter å ha dyttet en kamerat inn i en busk. Og fliret? Det er der.

Men Marcus vet også at kameraten har fått en flenge bak øret. Kameraten har det vondt. Hva gjør Marcus?

Han dødser fra ei brygge slik at han får vondt selv. Marcus er en sympatisk moroklump man lett trykker til brystet.

Fraværende far

En tung barndom med en fraværende far, har også satt dype spor i gutten. Hva mangelen på kontakt med faren har gjort med ham, er han ærlig på i samtaler med sine nærmeste. Det være seg venner, manager Leo Ajkic, moren eller kjæresten. Marcus er ikke redd for å gjøre seg sårbar overfor dem han er glad i, men hvor lenge skal han klage over at faren fra Botswana ikke har vært der? Fokuser på musikken, Marcus.

Like ærlig er han også om sine lyssky sider. Han lar seg følge av kamerateamet under aktiviteter som ikke skal nevnes her, men som vil få enhver dokumentarfilmskaper til å sikle av misunnelse. Marcus tar oss med inn i miljøer som har ført til at han har havnet på kant med loven. Utfordringen for seerne er at vi ikke blir kjent med dette miljøet. Karakterene der blir ikke sparringpartnere for Marcus slik de andre i filmen er. Samtidig er opptakene gode nok til at vi får et upolert bilde av artisten.

Summen av alt dette gjør Marcus til et svært sammensatt menneske. Det er i skjæringspunktet mellom det «vanvittig gærne» og det «utrolig sårbare» at bergenseren har klart å lage ektefølte rim som har holdt ham på landets topplister. Det er nettopp denne kompleksiteten Bjørø har valgt å fokusere på i filmen.

Dømt for trusler

Filmen starter faktisk med opptak av Kamelen i varetekt i 2020. Han var tiltalt for trusler mot en bartender, kjøring uten gyldig førerkort, samt to brudd på våpenloven. Han ble dømt for alt dette, men det mest alvorlige forholdet i tiltalen, ran, ble han frikjent for.

Skaden hadde allerede skjedd før han i det hele tatt ble dømt. Mediene navnga Kamelen, og Kamelens manager og kamerat Leo Ajkic, har tidligere gått ut og hevdet at Kamelen var blitt forskjellsbehandlet. Både på grunn av hudfargen og det at han har flere dommer bak seg, mente de. Disse påstandene hadde det vært verdt å følge opp bedre, spesielt ettersom denne historien handler om å lykkes mot alle odds.

Blålys

Men det er snuten som er etter Kamelen. Samtidig må man ikke se bort ifra at de egentlig bare gjør jobben sin. De forblir likevel filmens selverklærte antagonister. Så hvorfor en slik rammehistorie er blitt kraftig redusert til å bli en bisetning her, og et sveipende blålys der, er meg en gåte.

Filmteamet burde vært enda tettere på for å sikre seg opptak av hendelsene med politiet som det snakkes så mye om i filmen. Mangelen på dette fører til at noe av nerven i fortellingen blir borte. Den situasjonsbaserte motstanden man skal se i en slik film, blir i stedet skapt kunstig i klipperommet.

Men er det noe filmen likevel viser oss, så er det at det er lov til å snuble. Det er lov til å begå feil, så lenge man jobber hardt for å komme seg opp igjen. Det er litt synd at en svak rammehistorie ikke gir den underdog-historien man ble forespeilet, men til gjengjeld er dette en reise om en gutt som ønsker å bli mann.

Og det må Kamelen bli, for å bli stående oppreist.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer