UVANLIG TEMA: Kathleen Winter er fra Canada og har skrevet en svært følsom fortelling om et hermafrodittisk, altså tvekjønnet, menneske. Foto: OKTOBER
UVANLIG TEMA: Kathleen Winter er fra Canada og har skrevet en svært følsom fortelling om et hermafrodittisk, altså tvekjønnet, menneske. Foto: OKTOBERVis mer

Brutalt og nydelig om et tvekjønnet barn

Kathleen Winter har skrevet en eksepsjonell roman.

ANMELDELSE: En kald marsdag i 1968: I fiskelandsbyen Croydon Harbour på Labradorkysten i Newfoundland går den barske fangstmannen Treadway rastløst rundt. Hans kone Jacinta ligger i naborommet med sterke veer. Hun føder et barn.

Nabokona Thomasina tar imot barnet. Hun har aldri noe opplevd lignende.  

Barsk oppvekst
Barnet har ikke kjønn. Det vil si. Barnet har to kjønn. Det er en hermafroditt.

De tre klarer å unnvike spørsmål om det er en gutt eller jente, inntil faren etter en uke tar en avgjørelse: Det er en gutt, og han skal hete Wayne.   

Den kanadiske forfatteren Kathleen Winter har skrevet en helt usedvanlig oppvekstroman fra et område der hun selv var barn: Treadway er en blanding av Isak Sellanraa og Glahn. I sin hjelpeløshet oppdrar han Wayne barskere enn de fleste.

Brutalt og nydelig om et tvekjønnet barn

Jacinta sørger over den jenta hun ser at Wayne også er. Thomasina sørger også. Hun mister sin mann og datter på havet. Datteren het Annabel. Da Wayne blir døpt hvisker hun så bare Vårherre hører det; «Annabel» - slik at jentebarnet som skjuler seg inni Wayne også skal bli velsignet.  

Vakre bilder
Mann og kvinne, natur og kultur om du vil:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Winther har klart å gå i dybden av hva kjønn og identitet egentlig er, uten at det blir en politisk pamflett eller en spekulativ tåreperse.

Det fordi hun har en helt usedvanlige evne til å bruke bilder. De vakreste bilder. Lille Wayne er lykkelig uvitende om sin tilstand. Da han ser synkronsvømming på tv synes han det er det vakreste han har sett. Det eneste han ønsker seg er en knalloransje badedrakt, som han får i all hemmelighet av sin mor.

Da Wayne vil bygge hytte øyner faren et håp om at hans lille sønn gjør som gutter skal gjøre på den alderen, bygge et fort, leke krig. Inntil han forstår at Wayne vil bygge en bro. En vakker bro, med karnapper og nips. Den er «pjuska til» tenker Treadway i sin hjelpeløse fortvilelse. Han river den.  

Mirakuløst vakre bilder
«Annabel» er kanskje vel så mye en kunstnerroman. Kvinnen inni Wayne er også esteten, kunstneren som ikke får slippe til i det røffe samfunnet. Helt konkret vises dette da Wayne kommer i puberteten og får sterke magesmerter. Menstruasjonsblodet har samlet seg opp inni ham, åpningen er sydd sammen av klumsete leger - med hjelpeløse foreldres velsignelse. Også dette klarer Winther mirakuløst nok å gjøre til et vakkert bilde.  

At «Annabel» i norsk utgave er en så gjennomført stilistisk nytelse, er selvsagt også takket være oversetteren Kia Halling.