VOKSEN DEBUT: Maria Børja mener vi må ha fokus på at sex skal oppleves — ikke presteres. 
Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
VOKSEN DEBUT: Maria Børja mener vi må ha fokus på at sex skal oppleves — ikke presteres. Foto: Jon Terje Hellgren HansenVis mer

Brutalt om sex, fødsel og voldtekt

Maria Børjas novelledebut er innsauset i kroppsvæsker.

||| BOK: Helt siden jeg leste at «Naken lunsj» av William Burroughs i sine glansdager fikk mange lesere til å spy, har det vært en av mine små besettelser å finne ut hva tekst kan framprovosere av fysisk ubehag.

Tatt på sengaMen ingenting kan måle seg med effekten av det å overrumples, og jeg var definitivt ikke forberedt på hva som ventet i andre novelle av denne debutsamlingen. Ikke at jeg kastet opp, akkurat, men det endret drastisk på sittestillingen min.

Det var dessuten helt utslagsgivende at det handlet om en kvinne. Som mannlig leser kommer jeg ikke utenom at «Voksenting» føles uvanlig kjønnsdefinert. Temaene som knytter samlingen sammen er seksualitet, selvransakelse og grensene for det mest private.

Vi møter 13 kvinner som med anstrengelse åpner eller lukker seg for verden, stort sett manifestert i form av sjelløse menn.

Hensynsløs erotikkNår det er sagt er boka både barsk og brutal. Vi spares ikke for noen detaljer i skildringen av fødsel, voldtekt eller toalettbesøk. Erotikken er ofte hensynsløs, og den skildres med så klinisk eksplisitt at det er mer frastøtende enn opphissende.

DesperasjonHele boka er nærmest innsauset i kroppsvæsker. Svetten renner, kjønnssaftene setter flekker og det spys på de merkeligste steder. Det er også en underliggende uro og mangel på kommunikasjon mellom folk i disse tekstene som gir alle forsøk på kjærlighet et skjær av desperasjon.

Maria Børja skriver spartanske setninger som kler novelleformatet, men metaforene hennes kan føles håpløst konstruerte. Heldigvis er bruken av slikt holdt på et minimum. Det meste er fortalt i et knapt og selvsentrert språk, som lar verden rundt karakterene forbli et litt uvirkelig tåkelandskap.

Brutalt om sex, fødsel og voldtekt

De særeste fortellingene får jeg bare ikke grep om. De fleste blir for snevre til å peke utover seg selv. Men i de to-tre fortellingene hvor komposisjon og karakterer sitter, skal du være av en utrolig sart legning for ikke å oppfatte at hun tross alt har talent.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 23. april 2010.